- Dere må skrive ferdig fortellingen til mandag.
Fredagen nærmet seg slutten og hun var glad for at det var helg. Helt fri til å gjøre akkurat det hun ville. Det var sannelig på tide. Noen ganger lurte hun på hvordan hun kunne holde ut 5 dager i strekk som lærer på ungdomsskolen. Sure, trøtte, frekke og lite lærevillige elever som var opptatt av alt annet enn det hun hadde å fortelle de.
Stian rakk opp hånden. Hun måtte la han komme til orde. Hun forstod det kom til å bli protester mot leksen. Men hvordan skulle hun ellers få tid til å rette oppgaven før terminen tok slutt. Hun måtte ha et evalueringsgrunnlag. Det var viktig å få satt riktige karakterer på elevene. Dessuten, uten frykten for dårlige karakterer ville det nok være fullstendig umulig å kontrollere den oppvoksende generasjon. Hun fryktet virkelig den dagen de forstod at man neppe ble ”dasstømmer” og ”vaskekjerring” med G i norsk fra ungdomsskolen.
- Jeg må få utsettelse! Lørdag skal jeg spille fotballkamp, og vi har to prøver på mandag. Jeg har ikke tid til å få levert inn.
Han var oppgitt i stemmen. Nå hadde han føyet seg etter disse lærerne hele uken. Han hadde satt av hele søndagen til lekselesing. Lørdag forsvant på grunn av kamp, og i kveld måtte han være med å besøke en dustete gammel tante. Normalt kunne han ha brukt lesker som unnskyldning, men denne gangen var det bursdag og festeligheter. Veldig festelig å sitte å høre på de voksne som snakket om kjedelige ting og hvor stor han var blitt.
Stian hadde en vanlig travel uke. Skoledagen startet klokken 815 og han var hjemme rundt klokken 16. Onsdager hadde han tre fritimer midt på dagen, siden skolen ikke klarte å organisere undervisningen slik at han kunne dra hjem å ha fri. Mandag, onsdag og torsdag var det fotballtrening. Frivillig, selvsagt, men kanskje de timene i uken han hadde det mest gøy. Stort sett ble han kjørt og hentet. Da var han hjemme rundt 21. De gangene han måtte ta bussen, ble klokken fort passert det som hadde vært leggetid for bare noen år siden.
Skolen var stort sett kjedelig. Det gikk mye på repetisjon. Man kunne sitte å lese 3 timer, for å besvare kontrollspørsmål på slutten, som kun gikk ut på å sitere teksten man hadde lest. En gang hadde han forsøkt å tenke selv, lage bedre svar enn det enkle og kjedelige som var forutsatt. Da hadde han fått klar melding at slikt var uakseptabelt. Fasiten forble den Gud hadde fastsatt i lærernes utgave av læreboken.
- Du har selv valgt å spille fotball. Dersom det går utover leksene og skolen, bør du kanskje vurdere å stå over den kampen, eventuelt å slutte!
Hun orket ikke å krangle. Tross alt var det opp til han om han ville ha gode karakterer. Selvsagt viste hun at om foreldrene hans skrev en lapp om at han måtte levere på tirsdag eller onsdag på grunn av sykdom i helgen, så måtte hun bare godta det. Det kom faktisk ikke til å gjøre så mye heller, problemet var om hele klassen gjorde det. Hun kunne ikke oppfordre han til det.
- Men for å være snill, skal jeg la dere jobbe litt nå den siste timen. Dersom dere er stille og ikke bråker, kan dere få gå ti minutter før. Tross alt er det fredag!
En så snill lærer krangler man ikke videre med. Her gjaldt det å begynne. Få startet med kladden. Kanskje spare inn en time eller to av søndagens brutale fritid. Ingen tenkte selvsagt på at motivet for å slippe de tidligere nok var å komme seg ut av skolebygget før rushet. Heller ikke at skolebussen gikk kvart over, uansett, så det i virkeligheten ikke var noen tidsbesparelse å tenke på. Bare flere minutter på bussholdeplassen. Tross alt bedre enn å sitte inne i den dårlige luften i klasserommet. Gikk man til holdeplassen lengre opp, kanskje man kunne få sitteplass på bussen også. Det var normalt forbeholdt 10-klassingene.
I Storbritannia har en gruppe elever gått til sak mot den britiske stat. De mener lekser strider mot menneskerettighetene. Ikke bare skal elevene sitte på skolen i mange timer, de skal også bruke fritiden sin på mer eller mindre tåpelige arbeidsoppgaver som utvilsomt kunne vært gjort i skoletiden.
Voksne ville aldri finne seg i å bli behandlet på den måten elever blir behandlet på. Arbeidsmiljøloven gjelder for mennesker som får godtgjørelse for den innsatsen de øver, ikke for de som i time etter time må sitte og bruke stadig mer tid på å lære hva de skal mene. Kreativitet er svært farlig og kan ved feil føre til nedsatte karakterer og i verste fall stigmatisering og mobbing fra både elever og lærere som fort stempler en som dum.
Det er klart praktisk å benytte skolen til barnepass. Spørsmålet er hvor nyttig den er til dette, dessuten om mange av fritidsaktivitetene som barn gjerne må ta del i, burde være valgfag og foregått i skoletiden. Ville 6 timer fotball som valgfag, og 3 timer med korps være en belønning til elever som fikk gode karakterer, eller som i det minste viste vanlig god innsats i undervisningen? Noen økonomisk godtgjørelse virker om ikke annet langt opp og frem, selv om man kan lese at det forsøkes med pengegodtgjørelse for elever som får gode resultater på de britiske øyer.
Til syvende å sist gjenstår det noen enkle spørsmål som må besvares.
- Er antall timer og lærere det som avgjør kvaliteten på undervisningen?
- Bør barn ha de samme rettigheter som voksne med tanke på arbeidsmiljø?
- Har barn like mye rett på fritid som voksne?
- Er tvang og trusler virkemidler man med stolthet kan bruke?
- Kan ting gjøres annerledes og bedre, kanskje til og med billigere?
De siste 20 årene er verden forvandlet fra en analog permbasert tidsalder til en digital multimedieverden. Det er kanskje på tide å tilrettelegge undervisningen deretter. Gjøre ting enklere samt forsøke å ivareta de mange viktige tingene barn og ungdom skal lære utenom skolen. La de ha tid til venner, kultur og fritidsaktiviteter på samme måte som voksne. Det er trist om skolen ikke klarer å motivere ved å fortelle at kunnskap er gøy. Eller er det å forlange kunnskaper om motivasjon for mye å forlage av lærerne?
Overgrep mot barn og unge kan ikke aksepteres i noen form. Mangle på fantasi og vilje er ikke noe annet enn dårskap. Ingen kan rettferdiggjøre systematisk overgrep fordi man selv ble utsatt for slike. Ens egen bekvemmelig blir et umoralsk og forkastelig standpunkt!
Stem på Bloggrevyen
Michel Moore har muligens en helt annen Gud enn den som beskrives i bibelen. Nå mener han den allmektige direkte tar kontroll over det amerikanske valget ved å blåse ned både Cuba og New Orleans. En barmhjertig Gud som fremfor å sende en enkel tordenbolt gjennom hodet til McCain, eller simpelt hen la mannen dø av alderdom eller hjerteproblemer, velger å gjøre hundretusener hjemløse og fattige. 
Våkn opp. Tro gjerne på en Gud. Kall han gjerne barmhjertig. Be. Drep lam. Spis gris, eller hva det nå måtte være du føler for. Men tror du denne kraften er støtter Obama, bør du virkelig ta stilling til hvorvidt det er en rasjonell og god herre som tilbes. Kanskje er det hele motsatt. Kanskje er det djevelen som støtter den første mørkhudede presidentkandidat, og som forsøker å lokke folket til å stemme på han, ved å fordrive de fattige i en av Amerikas mørkeste stater. 
