Egner skader barn!

Egner den terrorist!
No respect for tanntroll som bare vil leve sammen som to menn. Bygge og få mange barn.
Skal FRP-oportunisten Jens bare få hive de ut?
Med tankost, gratis tannlegehjelp og borr?
Fordi de spiser loff med sirup, kebab og annet rart?
Sensurer dette fra alle barnerom.
Gi heller små barn tollerante historier fra virkeligheten.
Som den om Muhammed og Aisha!

Peace!

(Inspirasjon fra denne historien fra Adresseavisen http://www.adressa.no/kultur/article6923285.ece)

Spielen macht Frei

Bokstavene formet ennå ordene. Kanskje burde bygningene vært fjernet for å gi plass til en minnelund. En park der man kunne minnes de mange skjebner som hadde fått sine liv ødelagt?


Hun så for seg de små barna som med håp i blikket hadde stilt seg opp på linje for å få utdelt viskelær og timeplan. Stolte foreldre som trodde det var kunnskap og utvikling deres små skulle få oppleve. Lite skulle de vite at det hele var en forbrenningsovn. En forbrenningsovn som tok livet av fantasien og håpet. Et herjet sted hvor alt som het selvstendig tanke skulle rives ut og tilintetgjøres. Et kaldt sted. Et sted der barna skulle føle ensomme. Alene. Uten håp.


Hvordan kunne noe slikt ha blitt tillatt?


Hvorfor reiste de seg ikke opp og gjorde motstand?


Ofret man virkelig en hel generasjon?


Det føltes som pølsen hun hadde spist til lunsj var på vei opp. Hun så for seg skolebussene som pøste på med nye elever. Privatbilene der pedagogene, spesialpedagogene og vernepedagogene ankom den fryktelige bygningen. Der de var programmert til å følge den fastsatte undervisningsplanen, tvangsmedisinere elever som med avvik og sørge for at alle som kom ut så helt like ut, og smakte helt likt. Smakte som en usmakelig pølse.


Det var nesten 70 år siden nå. Det var kanskje på tide å tilgi. Tilgi, men aldri glemme?


Nei, en ting var sikkert: Den fellen skulle aldri hun gå i. Hun skulle ha sine egne meninger. Ikke disse som noen forsøkte å dytte på henne!

Bloggpausen snart over

Verden vil Bedras vil snart bli relansert.
Jeg håper gamle og nye lesere vil bli fornøyd med endringene som kommer!

--Peder Ås

Hold kjeft, jævla slave!

Sjokoladeisen smakte vidunderlig sammen med jordbærsausen fra banansplitten. De hadde stresset rundt på kjøpesenteret for å skaffe julegaver. Julen var en viktig religiøs høytid, som i dette travle århundre samlet familien omkring de virkelige verdier.

- Hvorfor står folk i den køen?

Kunne det være et særlig tilbud. Noe man hadde bruk for?

- De står for å kredittsjekk seg selv gratis, svarte hun stolt, og fortsatte: - På den måten kan de se om de kvalifiserer til lån, kredittkort og leie av leiligheter. Ethvert sivilisert menneske måtte vel forstå dette var nyttig. Dersom de hadde god kreditt, kunne de også betale for å få utskrift av en diplom som viste deres good standing. Skrevet ut av den hellige printer. På et vakkert blått preget papir. Stemplet og påført apostil. Slik at de kunne vise huseiere, arbeidsgivere og andre nyttige personer hvor redelige de var.

- Slaver dressert til å merke seg selv?

Han var ny. Som beamet ned fra et stjerneskip. Fra en annen verden. Kanskje han forstod. Kanskje han bare forsøkt å provosere. Så han ikke nytten av at huseiere kunne skille de betalingsdyktige fra disse kriminelle som alltid løp fra regningene sine?

- Nei, frie ærlige mennesker. Mennesker som ikke har noe å skjule. Vi som har papirene i orden.

Hun smilte. Hun likte når han begynte å lekekrangle med henne. Dessuten orket hun ingen konfrontasjon. Det beste var nok å late som om han hadde rett. Gi etter. Husfred og julefred.

- Så mennesker som ikke kan betale for seg, eller som har hatt betalingsproblemer, de er uærlige og kriminelle?

Hvorfor måtte han fortsette? Kunne han ikke bare ta en bit til av isen. Smile. Nikke. Forstå at myndighetene, hans valgte herrer, gjorde dette for å gi han et bedre samfunn. La han slippe å bo i boligkomplekser med fattige, uærlige og kriminelle. La han leve et liv høyt hevet over disse skjødesløse.

- Du mener mennesker som ikke har betalt, eksempelvis husleie, ikke skal få bo noe sted?

Med det første hørtes det jo grusomt ut. Likevel, hun var sikker, denne utdannede mannen forsøkte sikkert å gjøre henne til en stein gjennom argumentasjon. Det var nok best å se rart på han, holde kjeft og spise mer is.

- Om man ikke har bolig eller jobb, hvordan skal man da overleve?

Hun hadde aldri tenkt tanken. Frykten for å ende opp i en slik situasjon gjorde at hun alltid hadde penger på bok. De som falt utenfor hadde satt seg selv i problemer. Det var deres egen feil. Hvorfor skulle hun bry seg?

- Man får tigge eller bli kriminell da!

- Hva har man vel å tape om man har tapt alt?

Hun ristet på hodet. Smilte. Denne gangen skulle hun ta han. Det er derfor jeg stemmer som jeg gjør. Jeg vil ha mer politi og strengere straffer. Da lærer de nok å betale for seg

- Hva koster det da?

- Skal vi bare fjerne folk som er til bry og vansker for oss?

- Har vi ikke en plikt til å forsøke å tilrettelegge for at alle skal ha et verdig liv?

- Kunne ikke pengene til politi og fengsler heller vært gitt slik at disse ikke behøvde å bli kriminelle?

- Hvem skal forsørge familiene deres når de må i fengsel?

Hun viste det. Hun skulle holdt kjeft. Vært en lydig slave. Nikket og vært enig i det mannen sa. Heldigvis var isen god.

Fremdeles blogpause

Blir lite tid til å blogge når man er i Paradiset; Skatteparadiset!

Englishman in New York?

Denne gangen i Panama City. Det er ille når absolutt alle andre kjører på feil side av veien!

Den røde fane!

De klarte å stoppe trafikken inn til Panama City i nesten 20 minutter. Deretter gikk de lei, eller var det lunsjpausen som begynte?

Hater Giske små piker?

Hva skal man tro om denne Trond Giske?

Først lager han kompliserte regler som skal forby menn å spille seg fra hus og hjem hos andre enn sine middagsvenner i Norsk Tipping, deretter jobber han hardt med å forby pengeoverførsler til spekulative spilleselskaper som leverer nettpoker.

Ingen tanker ser likevel ut til å være levnet små piker. Slike som kan finne på å bruke hele ukelønnen sin på tvilsomme automater helt uten gevinstmuligheter!

Stem på Bloggrevyen

Feilparkert parkeringsvakt

Dobbeltparkert parkeringsvakt!

Det ser ikke ut som parkeringsforskriftene gjelder ansatte i Trondheim Parkering.

Her er et bilde av de viktige samfunnsoppgavene som blir utført mens bilen står ulovlig parkert. Han er heldig ingen av hans kolleger ser han, slikt bøtelegges nemlig i Trondhei m.

Noen meter lenger ned i gaten, så vi også en postbil som var feilparkert. Han ville nok fått bot om han ble tatt, en bot han selv hadde måttet betale. Spørsmålet er hvilken straffereaksjon som hadde vært berettiget for en person som til daglig kontrollerer andres overholdelse av reglementet han selv bryter. Burde han avskjediges?

Stem på Bloggrevyen

Gutta med spenn!

Vi var sjanseløse så sent på semesteret. Guideboken anskaffet før utflytting hadde nok hatt rett i sine antydninger. Som de fleste andre byer i verden, var nok også Barcelona et sted der rike og berømte dro større sosial popularitet enn fattige og ukjente. Min fattigdom skyldtes et studielån som sakte, dog sikkert som tyngdekraften, var blitt drukket opp.

Uten å beskylde alle damer for å være horer, var det vanskelig å forstå hvordan vi jevnaldrene kunne stille opp mot 5 dragene fra Londons finansmiljø. Det var flertall av jenter ved langbordet. Før gutta kom.

Gutta rundt 30!
Gutta som var kjedelig og hovne.
Gutta med spenn!
Gutta på guttetur!
Gutta som ville sjekke opp jentene våre!

- Fører dette noe sted?
En kompis med keltisk blod forsøkte nok å sende et hint. Hadde vi vært der lenge nok nå? Hva kunne han mene med dette?

- Ville han lure med seg gutta ut for og sloss?
- Ville han slå en stav i bakken og jage de ut, slik Patrick historisk hadde jaget slanger?
- Var det bare et signal om at vi burde gi oss, innse tapet, og jakte et annet sted?
- Var det slavementalitet grunnet 600-års undertrykkelse og poteter?
- Slavementalitet hvor han mente vi burde spille i lavere divisjon?

Utsagnet er godt nok til å få oppmerksomheten fra lederen hos fremmedpakket. Han så nok sin anledning til å bli kvitt oss. Jage oss. På svært høflig, svært politisk korrekt, svært nedlatende og særdeles britisk, beklager han at de har gitt damene uforhåndsmessig mye oppmerksomhet. Det er deres lysende intellekt, selvsagt. Deres alder på 19, utringninger og åpenbare lyst på gratis drinker, var nok saken uvesentlig.

- Kanskje burde vi bli bedre kjent med dere også?
- Eksempelvis kunne det være spennende å høre hvilke bøker og aviser dere leser?
- Antropologisk er det sikkert interessant å se hvorfor dere drikker det billigste i baren også?

I anledning at dette var en irsk pub, kunne nok betegnelsen for hva som normalt ville blitt utdelt være Corkianske kyss. Ikke helt ulikt det lesere av Pondus har fått indoktrinert utdeles i Glasgow mellom fotballsupportere med ulikt skjortevalg.

Han hadde nevnt aviser og bøker. Han forsøkte å virke mer kulturelt begavet. Nå var det min tur å svare. Denne studinetyven skulle få en verbal omgang han ikke var vant om. Hans overdrevne selvsikkerhet, den som han nok normalt scoret med, hadde sendt ballen rett i fanget på keeperen.

- På mange måter er det et kulturelt vakuum å studere her i Barcelona.
- En liten by med kulturelt svært lite å by på sammenlignet med både Camebridge og Oxford.
- Knapt mulig å finne noen av de publikasjonene man er vant til å kunne fordype seg i.

- Faktisk var jeg i ferd med å spørre dere hva dere gjorde her?
- Jeg lot være.
- Jeg forstår selvsagt at dere må være her på et eller annet gudsjammerlig kjedlig oppdrag.
- Ute på brun pub for å diskutere jobb.
- Ute i kjedelige dresser dere sikkert er pålagt på grunn av et middelaldersk uniformsreglement.
- Utilpass og med behov for å kjøpe seg noen snille kvinnelige høflighetsfraser ved å spandere drinker kulturelt i disharmoni med stedet vi følte oss tynget til å besøke i kveld.

Tar jeg ordet på denne måten, er det sjelden noen som avbryter meg. Ikke da heller.

Jeg hadde vært den første som ankom skjenkestedet den dagen, for ikke å kjede meg hadde jeg kjøpt en avis som ennå var plantet i baklommen min. En avis jeg forstod han ikke hadde sett, men et utgivelse jeg forstod han ville reagere på.

En perfekt redning. Faktisk kunne jeg enkelt manøvrere han ut. Få han og kammeratene til å virke som verdens kjedeligste. Helt uten å være uhøflig.

- Jeg forstår du spør om aviser.
- Det er vitterlig umulig å finne det samme utvalget uten å måtte ty til propagandamedier på spansk, fransk eller tysk.
- I dag måtte jeg sågar ta til takke med denne her.

Fra baklommen dro jeg frem en utgave av Lloyd’s List. Det hendte ganske ofte jeg kjøpte den. Det var en avis som dekket hendelser i Norge relativt godt. Kanskje fordi mange norske skipsoffiserer likte å kjøpe den? I Londons finansmiljøet var den stort sett anerkjent for sine omtaler av forsikrings- og sjøfartsbransjen.

Fryden ved å rette den som et sverd mot dragen, overgikk hva George må ha følt da han befridde prinsessen.

- Jeg vet den mangler nakne piker på side 3.
- Kanskje er kryssordet også litt vel enkelt.
- Men når vi tar med oss jentene videre i kveld, kan jo dere sitte her og sirkulere den mellom dere slik dere gjør på jobb?

Det var Dag og Tid mot Dagbladet.
Drageblodet behøvde ikke flyte – de var nå kvalt i eget spy.

Stem på Bloggrevyen