Vi var sjanseløse så sent på semesteret. Guideboken anskaffet før utflytting hadde nok hatt rett i sine antydninger. Som de fleste andre byer i verden, var nok også Barcelona et sted der rike og berømte dro større sosial popularitet enn fattige og ukjente. Min fattigdom skyldtes et studielån som sakte, dog sikkert som tyngdekraften, var blitt drukket opp.
Uten å beskylde alle damer for å være horer, var det vanskelig å forstå hvordan vi jevnaldrene kunne stille opp mot 5 dragene fra Londons finansmiljø. Det var flertall av jenter ved langbordet. Før gutta kom.
Gutta rundt 30!
Gutta som var kjedelig og hovne.
Gutta med spenn!
Gutta på guttetur!
Gutta som ville sjekke opp jentene våre!
- Fører dette noe sted?
En kompis med keltisk blod forsøkte nok å sende et hint. Hadde vi vært der lenge nok nå? Hva kunne han mene med dette?
- Ville han lure med seg gutta ut for og sloss?
- Ville han slå en stav i bakken og jage de ut, slik Patrick historisk hadde jaget slanger?
- Var det bare et signal om at vi burde gi oss, innse tapet, og jakte et annet sted?
- Var det slavementalitet grunnet 600-års undertrykkelse og poteter?
- Slavementalitet hvor han mente vi burde spille i lavere divisjon?
Utsagnet er godt nok til å få oppmerksomheten fra lederen hos fremmedpakket. Han så nok sin anledning til å bli kvitt oss. Jage oss. På svært høflig, svært politisk korrekt, svært nedlatende og særdeles britisk, beklager han at de har gitt damene uforhåndsmessig mye oppmerksomhet. Det er deres lysende intellekt, selvsagt. Deres alder på 19, utringninger og åpenbare lyst på gratis drinker, var nok saken uvesentlig.
- Kanskje burde vi bli bedre kjent med dere også?
- Eksempelvis kunne det være spennende å høre hvilke bøker og aviser dere leser?
- Antropologisk er det sikkert interessant å se hvorfor dere drikker det billigste i baren også?
I anledning at dette var en irsk pub, kunne nok betegnelsen for hva som normalt ville blitt utdelt være Corkianske kyss. Ikke helt ulikt det lesere av Pondus har fått indoktrinert utdeles i Glasgow mellom fotballsupportere med ulikt skjortevalg.
Han hadde nevnt aviser og bøker. Han forsøkte å virke mer kulturelt begavet. Nå var det min tur å svare. Denne studinetyven skulle få en verbal omgang han ikke var vant om. Hans overdrevne selvsikkerhet, den som han nok normalt scoret med, hadde sendt ballen rett i fanget på keeperen.
- På mange måter er det et kulturelt vakuum å studere her i Barcelona.
- En liten by med kulturelt svært lite å by på sammenlignet med både Camebridge og Oxford.
- Knapt mulig å finne noen av de publikasjonene man er vant til å kunne fordype seg i.
- Faktisk var jeg i ferd med å spørre dere hva dere gjorde her?
- Jeg lot være.
- Jeg forstår selvsagt at dere må være her på et eller annet gudsjammerlig kjedlig oppdrag.
- Ute på brun pub for å diskutere jobb.
- Ute i kjedelige dresser dere sikkert er pålagt på grunn av et middelaldersk uniformsreglement.
- Utilpass og med behov for å kjøpe seg noen snille kvinnelige høflighetsfraser ved å spandere drinker kulturelt i disharmoni med stedet vi følte oss tynget til å besøke i kveld.
Tar jeg ordet på denne måten, er det sjelden noen som avbryter meg. Ikke da heller.
Jeg hadde vært den første som ankom skjenkestedet den dagen, for ikke å kjede meg hadde jeg kjøpt en avis som ennå var plantet i baklommen min. En avis jeg forstod han ikke hadde sett, men et utgivelse jeg forstod han ville reagere på.
En perfekt redning. Faktisk kunne jeg enkelt manøvrere han ut. Få han og kammeratene til å virke som verdens kjedeligste. Helt uten å være uhøflig.
- Jeg forstår du spør om aviser.
- Det er vitterlig umulig å finne det samme utvalget uten å måtte ty til propagandamedier på spansk, fransk eller tysk.
- I dag måtte jeg sågar ta til takke med denne her.
Fra baklommen dro jeg frem en utgave av Lloyd’s List. Det hendte ganske ofte jeg kjøpte den. Det var en avis som dekket hendelser i Norge relativt godt. Kanskje fordi mange norske skipsoffiserer likte å kjøpe den? I Londons finansmiljøet var den stort sett anerkjent for sine omtaler av forsikrings- og sjøfartsbransjen.
Fryden ved å rette den som et sverd mot dragen, overgikk hva George må ha følt da han befridde prinsessen.
- Jeg vet den mangler nakne piker på side 3.
- Kanskje er kryssordet også litt vel enkelt.
- Men når vi tar med oss jentene videre i kveld, kan jo dere sitte her og sirkulere den mellom dere slik dere gjør på jobb?
Det var Dag og Tid mot Dagbladet.
Drageblodet behøvde ikke flyte – de var nå kvalt i eget spy.
Stem på Bloggrevyen
