Forbud mot klasebomber er landssvik!

Klasevåpen skal forbys. Et internasjonalt forbud skal inngås. Idioter jubler og tror dette skal hindre krig. Kanskje nettopp fordi de ikke forstår krig. Kanskje de ikke engang har avtjent verneplikt, og forstår hvordan krig utkjempes.

Hensikten med klasevåpen er i hovedsak å slå ut fiendens flyplasser, samt gjøre det vanskelig å reparere skadene ettersom sprengelementer blir lagt ut som hindring. Dette hindrer fienden i å foreta bombing av våre sivile og militære mål. Å ikke bruke klasevåpen, vil i en krigssitasjon være forræderi. I praksis vil det være drap på egne soldater og sivile.

Det samme gjelder landminer. Selvsagt trist at barn leker med disse og mister armer og ben, men et forbud er like dumt som å forby biler fordi trafikkulykker skjer. Landminer for å hindre fienden i å forflytte seg fremover, og frigjør soldater til andre oppgaver. Uten landminer må man ha et vesentlig større antall soldater for å klare å holde fienden tilbake. Kommer fienden gjennom, blir egne soldater og sivile drept. I praksis er det forræderi å nekte oss forsvar mot fienden vår, på best mulig måte.

Klasevåpen og landminer er altså DEFENSIVE våpen.

De store nasjonene, inkludert vår mest opplagte fiende, Russland, skriver ikke under på avtalen. Med andre ord, er det kun vi som skal følge reglene. De som vi skal krige mot, følger de ikke. Ved en krigssituasjon, vil selvsagt reglene bli satt til side, og det eneste som skjer, er at våre mannskaper ikke vil ha fått nødvendig trening i bruk av disse livsnødvendige våpensystemene.

Krig er trist. Folk blir drept, de mister sine hjem og blir fordrevet. La det ikke skje med våre. La Norge ha et forsvar og våpen som biter på fienden. Ord og retorikk fungerer dårlig mot bomber og bly.

De som tror dette var en seier for freden, er nok de samme som tror på kjøp av miljøkvoter i uland, at Norge er verdens rikeste land, og at Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen faktisk ønsker det beste for vanlige folk. I disse juletider burde de kanskje forstå at nissen ikke eksisterer!

Avslutningsvis vil jeg komme med forrige århundres beste sitat:
PEACE IN OUR TIME!

Stem på Bloggrevyen

Om 100 år er alle glemt!

 

 De fleste blir kanskje aldri husket?

Noen mener de fleste vil være glemt allerede om 20 år.

 

Heldigvis er der ingen skjult agenda.

Sov godt i natt!

Stem på Bloggrevyen

Norske pirater; Finanskrise og falskmynteri

Her på Costa Blanca raser en voldsom debatt om norsk fjernsyn. Sendingene på norsk er stort sett stanset, og folk er forferdet over ikke å kunne følge Hotell Cæsar, norsk fotball, skisport og andre såpeserier sendt av NRK, TV2 og andre kjære kanaler med norsk tale eller teksting.

Det er ennå noen som rekringkaster signalene. De tar signalene ned fra satellitt eller internett, og sender de ut gjennom et system med mikrobølgeantenner og dekrypteringsbokser hos mottakerne. Selvsagt er dette piratvirksomhet og ulovlig. Det er bare et tidsspørsmål før Guardia Civil dukker opp og beslaglegger utstyret og arresterer bakmennene.

Den største aksjonen som ble gjort, var mot et selskap ved navn Telmicro Levante. Disse rekringkastet sendinger fra britisk og irsk tv. Da sivilgarden stormet lokalene, oppdaget man at selskapet hadde over 60.000 abonnenter som månedlig betalte rundt 200 kroner via autogiro. En fin liten bedrift som bare omsatte for omkring 12 millioner i måneden. Selvfølgelig helt uten utgifter til annet enn innfordring, da kundene selv måtte betale for å kjøpe dekoderboks og installasjon av utstyret. De betalte aldri for tillatelsen til å videresende.

Geografisk betingede senderettigheter
Kanalene som ble videreformidlet kunne om man kontaktet de, fortelle kjøp av rettigheter til å vise eksempelvis engelsk fotball, eller populære serier, var rettigheter de hadde kjøpt med tillatelse for kringkasting til et begrenset geografisk område. I SKY’s tilfelle var dette Storbritannia og Irland, dessuten: Til tross for at hovedselskapet bak SKY, News Corporation, eide rettighetene til mange tv-serier som de produserte (eks. Heroes, Simpsons mv.) var disse rettighetene solgt med eksklusiv distribusjonsrett for andre i regionen, og kunne av denne grunn ikke videreselges på nytt.

Den britiske statskanalen BBC hadde løst dette ved å skille ut ting som kunne lisensieres til andre kabelselskaper ut i egne kanaler. Eksempelvis laget det BBC World som et alternativ til BBC 24 News, og BBC Prime, BBC Food mv. som alternativer til BBC1, BBC2, BBC3 og BBC4, nettopp for å ikke komme i konflikt med salg av egne programmer og innkjøp av programmer fra andre stasjoner. NRK, TV2, TV-Norge mv. satt selvsagt i den samme blemma, og hadde ingenting å tjene på kringkasting av programmer til utvandrede nordmenn. I verste fall ville de måtte betale erstatning til de som eide rettighetene for slik distribusjon.

Lovlighet, eller ikke å bli tatt?
Forbannede folk som ikke får sin daglig dose hjernevask i form av fotball og såpe, blir sinna. Rasjonaliteten forsvinner og argumentene blir tomme. Hundrevis av ulike forslag om hvordan man selv kan stjele signaler gjennom installasjon av egne parabolanlegg og Internett streaming lanseres på diverse nettfora og i annonser hos de lokale avisene.

Lovlighet er ikke så viktig. Sannheten er for vond og kan gi sosialisering som forutsetter mer engasjement enn en kopeboks. Å innrette seg etter spansk lov og internasjonale avtaler om opphavsrett, blir uvesentlig. Kan man få se norsk-tv og komme unna med det, blir viktigst. Viktig nok til å ignorere advarsler om plutselig endringer som gjør investeringene nyttesløse, straffbarheten som kanskje ikke er like stor som ved rekringkasting, men likevel vil kunne gi beslag av utstyr og bøter. Argumentasjon mot er nytteløs. Da er det den som advarer som er imot deres folkerett til å få sine yndlingsprogrammer servert på tv.

Kanskje burde nordmenn være forsiktig med å kritisere innvandrere som vil ta med seg egne skikker, vi er ikke så mye bedre selv.

Falskmynteri
Bankkrisen har så vidt begynt. Tyve år med boligfest kollapser. Oljeprisen er på et historisk lavmål regnet mot kostnaden for å ansette en sykepleier. Heldigvis leder våre sosialdemokratiske politikere an mot Soria Moria slott. For oss som kjenner eventyret, er det særlig morsomt at fantasijakten ledes an av en Halvors ætlinger.

Falskmynteri er en av de mest alvorlige forbrytelser man kan begå. Det ser ikke ut til å være særlig i hodet til våre ”valgte” beskyttere. Nå dreier det seg helst om å finne ut hva man kan komme unna med. Krisepakker som skjuler egen tidligere politisk udugelighet, og som kommer finanseliten og storkapitalistene i eksportindustrien til gode.

Sølvtråd, vannmerke, fluoriserende punkter og bomullspapir til tross, noe annet enn å la skattebetalerne betale for eliten, er det ikke. Argumentasjon om hvor uærlig dette er, blir like dumt som å fortelle folk de ikke kan få se norsk tv her på solkysten. For øvrig har krona sunket med nesten 10% så langt. Den skal nok videre ned.

Snart kan Norge bytte navn til Island! Kanskje burde statsministeren også bytte navn?

Jens Posepilt høres ikke så dumt ut.


Stem på Bloggrevyen

Oslo beleiret av kriminelle?

”Oslo-folk som vil unngå å bli ranet bør holde seg unna nedre del av Karl Johan, Jernbanetorget, Akerselva og nedre Grünerløkka, mener politiet i hovedstaden” skal man tro VG Nett.

Å lese dette som noe annet enn en kapitulasjon fra ordensmakten, forutsetter sterk selvmedisinering. Ansvarsfraskrivelsen er komplett nok til å kreve avskjedigelse av ledelsen for Oslo-politiet. Folk må kunne bevege seg fritt i hovedstaden.

Selv en raner er redd for å bli tatt. Folkemengder og synlig politi avskrekker ranere. På kort sikt er løsningen vi trenger.

På lang sikt skyldes kriminalitet helt andre forhold. Som artikkelen poengterer er det en overrepresentasjon av innvandrere som utfører disse ranene. Vi får anta dette skyldes en fullstendig mislykket innvandringspolitikk, hvor man har søkt å ta inn kriminelle uten å gi de noen som helst oppfølging. Dessuten har en uteblitt integreringspolitikk ført mange nye innvandrere inn i et kulturelt vakuum uten respekt for verken det norske samfunn eller sine medmennesker.

Kanskje skal vi finne en viss ro i at man nå prioriterer kampen mot svart økonomi i restaurantbransjen. Innsatsen vil muligens resultere i noen økte skatteinntekter. Mest sannsynlig også til døden for mange ”svarte” utesteder. Ved deres død, ennå større arbeidsledighet og ennå flere som blir ledet inn i miljøer der voldelig kriminalitet utøves.

Kanskje kan de økte skatteinntektene brukes til å kartlegge hvilke andre områder redde nordmenn ikke lengre kan ferdes i?

Verden vil Bedras!

Religion i tiden

Det ble latter i rommet.

Hun var sikkert en kristen!

En dum person som trodde på eventyr og spøkelser fra en bok skrevet for folk fra urtiden. En person som ville etterleve skikker som var gammeldags og som omhandlet ånder og annet usannsynlig.

Det ble sinne i rommet.

Han var sikkert en rassist!

En dum person som mente muslimer trodde på eventyr og spøkelser fra en bok skrevet for folk fra urtiden. En person som ikke forstod de ville etterleve gammeldagse skikker og som tro på profetier og annet usannsynlig.

Det ble angst i rommet.

Fjernsynet viste åndenes hus.

Et dumt program hvor man trodde på ånder og spøkelser og som var laget for folk fra nåtiden. De fant straks frem sine beskyttende kors, hvitløksbunter og annet de viste besktyttet mot urtidens usannsynligheter.

De var ganske uopplyste!

Stem på Bloggrevyen

Hor, blogg og det som verre er!

Det er med sex som med kreditt, noen får, andre ikke!

De seneste dagene har debatten rast på VGB. Finnes der noen forskjell på en eskortepike og en hore? Hva selger vel mer? Litt personsjikane, litt beskyldninger, litt skyldfordeling på moderator, og plutselig er antall hits på siden så høyt at man kjønnsavhengig enten blir våt eller hard. Vi bare elsker det. Prate om sex. Mystifisere det. Fordømme det. Drømme om det.

Begrepsforvirringen er stor. Kanskje særlig fordi vi i disse politisk korrekte tider ikke lengre kan si ord som dverger eller mongoloide, men har erstattet det med ord som småvokste og downs syndrom. Til slutt glemmer folk hva man prater om i det store og hele. Ennå mer forvirrende vil det bli for de som kommer etter oss, som det neppe er politisk korrekt å lære historie, da de kan ta skade av det.

Hor betyr enkelt og greit utenomekteskapelig sex. Fra gammelt kunne dette resultere i at kvinnen ble satt i ulykke og fødte et uekte barn. Ettersom hun ikke var lovlig gift, satte hun på denne måten seg selv og barnet i fare, da det ikke var noen mann som kunne forsørge det. Arvemessig hadde ikke uekte barn noen rettigheter. De var en pariakaste, ofte forvist til fattighuset og et liv i elendighet. En hore er altså ikke noe mer enn en kvinne som har sex med noen andre enn sin ektemann.

En eskortepike er også noe fra det mørkeste 70-tall. Fremdeles var homofili ansett som en større synd enn biltyveri, og svært mange valgte å forsøke å skjule sin legning ved å invitere med en kvinnelig ”partner” på arrangementer der man normalt brakte med seg sin kone. Det ble rett og slett for åpenbart og avslørende.

Ettersom hor fremdeles er et skjellsord, foretrekker likevel mange i verdens eldste yrke å gi seg selv en mer fremtredende tittel. Kanskje mye på samme måte som en selger velger å kalle seg key account manager, eller en vaskehjelp heller liker å bli omtalt som en miljøarbeider. Arbeidsoppgaven forblir den samme. Det er kanskje likevel en liten forskjell på å velge sine egne kunder, fremfor å måtte ta de ingen andre ønsker. I gamle dager kalte vi slike luksusprostituerte.

Nå har Dagbladet klart å få fokus på et nettsted hvor rike eldre menn kan møte unge pene kvinner. De kan spesifisere hvor mye lommepenger kvinnen kan forvente ved et forhold, og de er gjerne gift og bare ønsker en elskerinne på si. I likestillingens navn kan det også nevnes at rike kvinner gjerne kan søke unge menn også. Så lenge de betaler, gir nok nettstedseieren blanke.

Det morsomme er selvsagt den øyeblikkelige misunnelsen dette skaper. Plutselig blir rike menn stigmatisert som horebukker og pene kvinner som prostituerte. Nå er det alltid tøffelhelter og sykelige kvinner som går i bresjen for slike kampanjer. Kanskje er det i virkeligheten kvinner som ikke får tilgang på rike menn og menn som gjør alt for å begeistre enhver kvinne, som bygger opp under denne åpenbare misunnelsen.

En ting er sikkert: Verden vil Bedras!

Stem på Bloggrevyen

Kyllinggryte!

1. Dekk kylling med vann og kok med to buljongterninger i ca 45 minutter.

2. Kutt opp 3 poteter, 2 løk, 1 purre, 3 gulrøtter, 1 nepe og en selleristang i terninger og tilsett i gryten og la det koke i ca 30 minutter til.

3. Lag jevning av olivenolje, salt og mel. Tilsett melk og rør til det blir en tykk grøt.

4. Ta ut kyllingen fra gryta og del den i passelige biter.

5. Rør inn jevninga forsiktig, slik at grønnsakene ikke blir knust.

6. Tilsett karri og kyllingen. Kok på svak varme under lett omrøring i ca 20 minutter.

7. Server!

Stem på Bloggrevyen

En gnom forlater VGB

- Denne bloggeren har flere sidevisninger enn meg!
Han kokte bak sitt falske profilbildet. Sjelden hadde han opplevd noe verre. Til tross for at han hadde spammet bloggen i ukesvis, så det ut til at leserne foretrakk gode velskrevne innlegg fremfor det han, den gamle stjernen, presterte.

Han snudde seg i sengen. Så bort på vinduet som ikke var åpnet på en uke. Skulle han dusje før han gikk ned på Rimi å kjøpte seg flere nudler? Lukten av ulike kroppsvesker fylte den lille hybelen med en stank han ikke lengre kunne gjenkjenne. Vaskeevnen var redusert til at det nok ville være enklere å sette fyr på kåken enn å rydde før mor eventuelt dukket opp på besøk. Gulvet var fylt med skittentøy og de slitte joggeskoene fra OBS burde han nok ha tatt bedre vare på.

Ute var det kaldt. La'mo parken hadde nok hvite rimfrost flekker på vollene og søppel og løv var nok frosset til grunnen. Noen spredte forekomster av hundedritt gjorde at enhver kjentmann med fotoapparat måtte se seg for, for ikke å treffe de. Det var det vakreste han kunne tenke seg. Her gjaldt det å sette på litt svensk bakgrunnsmusikk som neppe var opphavsrettbeskyttet.

Han forsøkte å hilse på en gammel kompis som var innom butikken for å pante flasker. Vedkommende fikk det plutselig veldig travelt med å komme seg ut. Ikke engang en av byens frikuser, ofte omtalt som Hamar, orket noe videre med denne bloggeren å gjøre. Det var da han forstod det, han var en slagen mann.

Av trygden var det igjen 730 kroner. Nå skulle han gjøre alvor av det. Forlate denne evige jammerdalen. Handelen på Rimi ble begrenset til en kald pils. Den smakte for jævlig, men måtte ned.

Med bestemte skritt og i bedre humør enn på lenge, bevegde han seg mot apoteket på Byhaven. En pakke Ibux var tingen. Deretter gikk han inn på toalettet bak jernvarebutikken, kastet litt vann i ansiktet og shinet seg som best. Av erfaring viste han at polet kunne finne på å nekte folk kjøp om de så for ille ut.

Etter noen minutter under føneren normale mennesker bruker for å tørke hendene sine, var han klar for prøvelsen. Det var nesten så han kvakk til da den dumme damen i kassa spurte om han ville ha eske til sin Hammer 60%. - Nei, hadde han svart, betalt og lurt på hva han skulle blande med. Valget falt på appelsinjuice. Appelsinjuice var nemlig sunt.

Mer kroppsveske ble sølt og han hadde allerede tenkt ut sitt siste innlegg, et innlegg som ville gi massivt med hit og kanskje havne på førstesiden av VG-nett i mange timer. Han måtte jobbe litt med overskriften, men det kom til å bli noe i duren: "En gnom forlater grusomme VGB."

Hvorvidt det ble så mange treff han hadde håpet på, fant han aldri ut. 5 uker senere ble han funnet delvis dekomponert. Druknet i sin egen dritt og spy, skulle det stått, hadde ikke moderator grepet inn og fortalt alle hvor tragisk man skulle synes dette var.

Stem på Bloggrevyen

Takk til Tom Rune

Nok en gang havnet ballen på taket av skolebygningen. Om den var havnet der ved forsett eller uaktsomhet, spilte ikke noen særlig rolle. Skulle spillet kunne fortsette, måtte den ned. Å klatre opp selv var ikke noe særlig. Kjedelig sak egentlig, ikke bare var det en fare for å skade seg falt man ned, mye større var sannsynligheten for å få et notat i meldeboken og kanskje nedsatt karakter i orden eller oppførsel. Klart dette rettferdiggjorde bruk av litt omvendt psykologi.

- Tom Rune, de sier du ikke tørr å klatre opp for å hente ballen!

Omtrent 3 minutter senere var han på taket. Ballen ble kastet ned. Spillet kunne fortsette. Hvem brydde seg vel om han ropte litt om hvor tøff og flink han var? Kanskje var det en søken etter oppmerksomheten hans mor aldri hadde gitt han? Stedets pedagogisk ansatte, forekom oss som et dårlig substitutt. Snart ringte det inn. Spillet var ferdig, og vi kunne bruke timen som kom til å undres over hvorfor han valgte løsningen med avløpsrøret. De dagene han ikke dukket opp på skolen, brukte vi brannstigen på baksiden. Var det markeringsbehov eller pur dumskap?

Kanskje ble klærne hans vasket, men Tom Rune kom fra et vrient hjem. I dag mener mange ballgutten vår, burde vært abortert bort og aldri engang født. Kanskje ville kroppslukt blitt et av de store argumentene i en debattime om selvbestemt abort, men lærerne våre lot til å unngå en slik uheldig personfokusering. Vi som var unger, forstod selvsagt alt mye bedre enn de voksne trodde. Selvsagt bodde han hos bestemoren fordi moren hadde stukket av.

Mobbing var ikke til å unngå. Faglig holdt han ved avslutning av ungdomsskolen et nivå hvor han evnet å stave. Å lese og skrive slik man forventer av en 16-åring var han langt unna. Mystiske fag som forutsatte gangetabellen eller andre magiske kunnskaper, hadde han sovet seg gjennom. En domsavsigelse noen år senere fastslo at skolen ikke hadde tatt sitt ansvar, men pengeerstatning ble det ikke. Han fikk lov å ta grunnskolen om igjen. Kanskje litt mer intensivt, humring uteble ikke når man så for seg den nå 25 år gamle mannen prøve seg på brøk og derivasjon. Kanskje burde han heller forsøke å bli ballgutt eller materialforvalter for en fotballklubb?

Det tristeste var den dagen vi leste dødsannonsen i avisen. Kornflakesen ble vassen mens jeg sendte sms til de fra gamleklassen jeg fremdeles hadde kontakt med. Det var kanskje den siste tjenesten han gjorde oss, en god unnskyldning for en fridag hvor vi kunne møtes og høre taler om oppveksten, også en rettelig fylletur på byen etterpå.

Tom Rune, takk for alt. Din ulykke forenklet ting for oss. Selv da du brått ble revet vekk!

Stem på Bloggrevyen

Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.

En nyhet er noe noen ikke vil at andre skal vite, alt annet er reklame!

Kanskje henger banneret fremdeles på veggen hos en eller annen nyhetsredaksjon. Et vagt minne om tiden da integritet og avstand til annonsørene var fordret for å bli trodd, nå som tekstreklame til de grader er blitt dominerende.

Den frie presse er død, erstattet av forbrukerjournalistikk, meningspoliti og pengekåte kapitalister som søker annonseinntekter. Hakkespettbudskapet er indoktrinert gjennom krysseierskap politikerne fryktet før de elitetenkende partitoppene forstod hvorledes de kunne utnytte dette for egen vinning. Forbrukeromtale av mobiltelefoner er i beste fall reklame for vinnere. Det samme kan nok sies om restaurantomtaler, bokanmeldelser og ferietips. I sin ytterste konsekvens får man spørre om et politisk intervju er noe annet enn reklame for denne politikerens politikk?

Skole- og utdanningspolitikkens overordnede mål er nådd. Befolkningen er gjort til en lydig slave, fratatt evne til tro på egne evner og skremt til aldri å forsøke å skape noe utover hva man blir instruert. Frykten for en gruppe 20-åringer som plutselig investerer sin egen arbeidskapital i en organisasjon for produksjon og distribusjon av reelle nyheter, er så stor at de straks arresteres for brudd på opphavsrett, konspirasjonstenkning og politisk ukorrekte meningsytringer. Ytringsfriheten skal nemlig begrenses til å brette ut kjendisers private og seksuelle vaner, politikernes meningsmonopol skal ikke utfordres.

Vi skal skremmes til å tro verden er farligere nå, enn den gangen Sovjetunionen hadde tusenvis av raketter rettet mot landet. Vi skal tro forbrytelser skyldes mangel på politi, og ikke mangel på fordeling i samfunnet. Vi skal tro det er farligere å gå ute nå enn for 50 år siden. Vår verden fylles opp av perverse pedofile og fundamentalistiske islamister. Rotløs ungdom. Blodigere og blodigere beskrivelser kommer. Kanskje ikke rart mange velger å sitte hjemme. Isolere seg. Unngå å møte andre. Unngå å avsløre virkeligheten.

Selvstendighet. Frihet fra koloniherrene. Mulighet til å utvikle seg selvstendig. Ganske mange gikk på dette med avkolonisering. Helst fordi de ville. Det hørtes nobelt og ærlig ut. Det som aldri ble nevnt, var at dette var en fin måte for kolonimaktene å slippe å løse interne stridigheter på. En kostnadssparende politikk. Kontrollen beholdt man selvsagt gjennom en mye enklere form for overherredømme: Immaterielle rettigheter, patenter, informasjonskontroll, kunnskapskontroll og kontroll med landenes finanssystemer. Faktisk kunne man på denne måten effektivt kolonisere en rekke nye land, som Norge, uten at de forstod og viste om det selv.

Romerne sa: Brød og sirkus. Folket holdt seg i ro så lenge de fikk mat og underholdning, men det var en ting de unnlot å fortelle. Informasjon om hvordan makten fungerte, måtte også holdes unna folket! I virkeligheten mente de: Brød, sirkus og mediemonopol. Din frihet er din livsløgn. Den forsterkes gjennom fjernsynets dop der du kan leve ditt liv gjennom idrettsutøvere, såpestjerner og andres lykke.

Slavene er fremdeles i lenker. Dine lenker er usynlige.

Er du en lykkelig slave; Lengter du etter frihet?

Stem på Bloggrevyen

Forelsket i Nettby!

Richard var en litt sjenert mann. 28-år og jobb på Deli de Luca. Ganske greit. Han likte å jobbe natt. Det gav bedre betalt, og han slapp å bli presset til å stikke på byen hele tiden. Dessuten hadde han hele dagene fri og kunne gjøre akkurat det han ville. Stort sett slappe av på sofaen, eller surfe nettet.

Da han var ung var svømming den store lidenskapen. Sist han var i svømmehallen følte han seg gammel. Det var bare småjenter og tenåringsgutter der. Kompisene han trente med, var borte. Å begynne å trene med unger føltes virkelig galt.

Litt motvillig hadde han omsider gått med på å lage seg en profil på Nettby. Hvorfor skulle han som møtte jenter hver dag på jobb behøve å sjekke damer på nett? Enslig var han, men det var mer et bevisst valg enn skjebnen.

Chat-funksjonen var noe han kom borti nærmest ved et uhell. En eller annen fjott drev på og terget noen av jentene der på det mest usmakelige, så han hadde forsøkt å hjelpe de, ta deres side. Etter en stund kom det på en slik vaktklovn og heiv ut denne bråkemakeren. Så ble det liksom diskusjon omkring alt mulig rart. Ganske koselig.

Folk var i alle aldre og så ut til å ha mange bakgrunner. Valget ble å besøke stedet oftere, ikke engang med NRK2, blir sendeprogrammet for TV på dagtid, mer spennende. Litt flørting, litt terging og litt koseprat. Han dro det aldri for langt, da var han redd han skulle skremme. Vel med unntak av Lissy da, men det var hennes egen feil, for hun absolutt måtte svare han grovt hele tiden.

Lissy var 24. Hun hadde en sønn på 3 fra et tidligere forhold. Det var litt av en idiot hun hadde vært sammen med. Når han ikke satt inne, eller lå i dekning en plass, skjedde det hun fikk bidrag. Mer unntaket enn regelen. Den typen menneske kjente han godt fra kiosken. Drittsekkene som lurer damer i ulykke.

Noen ganger på jobb, når det kom inn en lyshåret kvinne med en liten tass på slep, var det nesten som han trodde det var hun. Realismen i det var ikke så stor. Men det var liksom så disse nickene man omgikk på nettet kunne være hvem som helst.

Latterlig det hele. Skulle det være noen av de, ville de neppe kjenne han igjen, og han ville neppe kjenne de igjen. Skulle de kjenne han igjen, så ville det nå bare være fint for de. Tross alt var det ikke noe falsk profil med uekte bilde han viste frem. Kanskje et av de bedre bildene, men hvem viser vel frem stygge bilder av seg selv?

Han flirte når han tenkte på det. Det fantes jo disse som virkelig hadde ille profilbilder. Dårlig sminkede jenter. Kraftige jenter som forsøkte å se ekstra store ut ved å gå i lyse klær. Briller som var påsatt så skjevt at man nesten skulle tro en proff fulltidsansatt teatersminkeperson hadde gitt råd om hvordan nerdfaktoren skulle gjøres synelig.

Hva andre gjorde, hvordan de så ut, fikk være deres sak. For han var det hovedsakelig to ting som telte når de kom inn for å handle: At de var hyggelige og at de ikke luktet dritt. Sistnevnte var det en del som hadde inntatt alkohol som slet med, men han tvilte på at sjefen ville gå med på å nekte de føde før de gikk hjem. Penger er penger. Skit er skit.¨

Kanskje burde han besøk denne kvinnen fra Nord-Trøndelag? Flyprisene om dagen var ikke så ille. Bestilte han tidlig, kom det seg neppe på mer enn et par hundrelapper. Hvordan ville Lissy reagere om han plutselig ringte på?

Det ble en slags dagsdrøm. Han passet egentlig inn i rollen som hennes nye mann. En som stod på, var jordnær, likte barn og som ønsket seg en kosejente. Hun måtte vel ha fått nok av badguys som sonet voldsdommer og stappet nesen full av dop nå?

Han testet og skrev i gjesteboken hennes: ”Jeg kommer på besøk i morgen!” Mest for å se hvordan hun ville reagere. Hun tolket det hele som skøy, og gav bare klar beskjed: ”Skal du komme, får det bli neste uke, for jeg har mensen!”

Skulle han ta hintet? Å ikke gjøre noe med en så klar melding, ville vel helst få henne til å tro manndommen hans var av papp eller noe annet som ble lite spenstig, mykt og ødelagt ved kontakt med enhver form for fukt. Her måtte det handles, men han var usikker på hvordan.

Dette var en av dagene han hadde fri. Faktisk kunne han unne seg en whiskey. Siden han ikke gadd å møte på fastgjengen fra jobb, stakk han ut tidlig. Spiste en Burger på Texas og rusla ned til Muddy, hvor det hendte det var live musikk ganske tidlig.

Ikke i kveld. Det var nesten helt tomt. Gjorde ikke så mye. Han fikk seg en Jack Daniels med Cola og ble å prate med Larssa i baren. Det var ikke første gang han hadde sett denne bartenderen, men første gang han hadde hatt en samtale som ikke gikk på å bestille. Siden han nesten var i bransjen selv, så forstod han det her med at man takker høflig og går og setter seg på bordet sammen med de man er ute med. Faktisk brukte han også å runde oppover så det ble litt tips. Hvorfor viste han ikke! Det bare føltes riktig!

Larssa var ikke så dum han. En slik person som umiddelbart er på bølgelengde med alle. Dessuten hadde han noe å bidra med. Han viste ting og tang man aldri kunne ha gjettet en bartender hadde fått med seg. Det var nesten en fyr man fikk lyst å invitere med ut sammen med gutta neste gang det var lønningspils. Om ikke annet snike til en gratis Cola når han kom å handla på kiosken neste gang.

Det ble senere enn planlagt. Muligens forstod han ikke det her med salgsteknikk og bartendere så godt som sundt er, men rådet han fikk skulle han følge. Egentlig idiotisk enkelt. Hvorfor hadde han ikke kommet på det selv. Vel valuta for Whiskey’n som skulle smerte han i morgen. ”Jeg må nesten meg et nummer da! Et nummer jeg kan ringe deg på å planlegge litt, mener jeg!” Kongemelding. Skulle tro den var tatt ut av guiden om hvordan overbevise en kvinne.

Godt ut på dagen derpå, etter virkelig å ha pratet mye i den store telefonen, logget han seg på nettet for å se om det var kommet noe svar. Det var det. Mobiltelefonnummer og instruksjon om å sende SMS først, så han ikke ringte på et dumt tidspunkt. Knallsuksess!

Påfølgende natt hadde han den herligeste telefonsamtalen noen gang. Den slo til og med den han som 18-åring hadde hatt med svømmejenta fra Hamar.

I uken som kom, skulle han å Lissy bli tettere og tettere knyttet. Snart ble det avtalt at hun skulle komme å besøke han i Oslo. Han forstod hun måtte ha guttungen med seg, dessuten at hun var skeptisk til å fly med han. Det der med unger på fly var noe dritt, han var helt enig.

Hvor han så frem til pinsehelga! Da skulle han møte de på fredagen på Oslo S. Ta de med hjem og servere de noe enkel mat. Bli litt kjent med tassen, og så få være sammen med Lissy i mange timer. Uten å være klar over at de var fullt refunderbare, postet han fullprisbillettene med NSB for en og en halv nesten to uker før. Fullstendig uvitende om at det var han som skulle måtte besøke Larssa og ikke hun som skulle besøke han.

Utrolig hva folk gjør mot hverandre for småpenger!

Stem på Bloggrevyen

Klinkekule-eliten!

Dette skjedde på den tiden da barn ennå fikk være ute å leke. TV-spill og video var oppfunnet, men fysisk aktivitet på tunet var fremdels favorisert aktivitet utenom lekselesning og organiserte fritidsaktiviteter. Historien handler om Tore og Ståle, to lysende hoder med intuitiv forståelse av fenomenene valutahandel og klinkekuler.

En regnværsdag var de gått inn på rommet til Ståle for å spille Hatt over Hatt, et rimelig talentløst spill, så de gikk fort over til kinasjakk. Det tok ikke lang tid før fascinasjonen av kulene som var pene fargede Oljekuler tok overhånden. De forstod straks at disse kulene var for fine for de vanlig klinkekulespillerne og at klinkekuler nok måtte ha ulik verdi avhengig av hvor sjeldne de var.

Lang tid tok det ikke før papir og penn var funnet frem. Her gjaldt det å sette verdier for sommerens spillmengde. Det lå i kortene at hensikten var å skaffe flest mulig kuler. Og substantivet brukt var geb (gevninst). Etter flere timers krangling kom de frem til denne tabellen, og besluttet å lansere den etter fastkursprinsippet så alle klinkekulespillere i ormådet skulle vite hva man skulle forholde seg til:

Navn	Beskrivelse	Vanlig kule	Stor kule
Klinkis	Helt ordinær klinkekule, som man hadde for mange av.	1,0	5,0
Donaldkule	Kule med 4 farger i midten og blank overflate	1,5	7,0
Marmorkule	Hvit kule med farger malt på utsiden	2,0	10,0
Oljekule	Pen kule i farget glass/hardplast	5,0	50,0
Jernis	Kule i metall	10,0	100,0

Lang tid tok det ikke før alle de andre ungene forstod konseptet. Faktisk virket det hele like logisk som at prisen på gull, sølv og bronse var ulike, eller at Solo var dyrere enn Asina på butikken.

Tore og Ståle så aldri noen grunn til å fortelle de andre barna at man bare kunne kjøpe seg kinasjakkspill på tilbud på Tempo for å få oljekuler som kostet mindre enn små pakker med både Klinkis, Donald- og Marmorkuler. Man trengte jo ikke ta med Kinasjakken hjem, det holdt å ta med kulene, resten av esken kunne man bare kaste mens man likevel var i byen.

Det var ganske åpenbart. De andre ungene var ute etter å mest mulig geb de også. Dessuten gjaldt det å ha de fineste kulene. Klinkis ble vekslet til Marmor, Marmor til Oljekuler. Riktignok var både begge de unge bankerne gode til å spille med kuler, og kanskje de endte opp i litt pluss på ærlig vis, men den store planen, hadde de for lengst pønsket ut.

Når alle hadde fått vekslet kulene sine i Marmor, satt de igjen med en mengde vanlige klinkis. Dessuten var det ingen som kjøpte annet enn Marmorkuler på den lokale butikken lengre, så de var på tilbud, og selv med skrantende ukelønnsbudsjett, kunne man kjøpe relativt mange slike og beholde pakkene uåpnet.

I det hele var det Marmor som gjaldt. Sikkert som gull, eller penger i banken om du vil. Helt frem til skolestart. Da skulle Tore sette ut et ondsinnet rykte: Marmorkuler var mindre nøyaktig å kaste med. Det var dårligere kuler. Ikke søren om han ville kaste bort en vanlig Klinkis og risikere å få en marmor tilbake. Det var dårlig bytteforhold det! Snart kunne han få to Marmor for verdien av en Klinkis.

Det fungerte over all forventning. Plutselig gebet de inn store mengder marmorkuler, nesten ute å spille. De andre var mest interessert å bli kvitt de fortest mulig. Få seg ordentlige Klinkis, kuler de kunne være sikker på at ville la de være i leken også neste år.

Det skulle være unødvendig å si hva Ståle og Tore planla å gjøre neste sommer…

… eller hvor de arbeider og hva de stemmer nå?

Stem på Bloggrevyen

Stjernelua

Det var favorittlua mi. Mørkeblå bunn og mange farger. Rød. Gul. Grønn. Hvit. Foran på den var det sydd på ei stor fin stjerne. Flotteste lua i hele verden. Tror jeg var 5 år da jeg fikk den en gang jeg var med mor og handlet.

I mange år var det den eneste lua jeg ville ha på. Det gjorde ikke noe at jeg ble bustet når jeg tok den av. Siden jeg hadde krøller var jeg stort sett bustete som liten uansett. Kanskje jeg ble litt hissig når den ene slemme gutten brukte å kalle meg krølltang, likevel ble jeg litt lei meg da jeg for noen år siden kunne lese han hadde rømt fra en psykiatrisk institusjon og hadde funnet seg ei myr en plass. Svikten i norsk psykisk helsevern får vi ta en annen gang.

Åndenes hus kan dere bare glemme. Magien lua gav meg, gjorde at jeg kunne kjøre fortere enn de andre på spark og akebrett. Det viktige var å si de magiske ordene inni seg: ”Stjerne, stjerne gi meg kraft, alt i din makt!” Mulig norsk psykiatri og helsevern hadde vært til stede og deportert meg til Osloveien trollskole [Trondheim] om noen hadde hørt det. Spør man meg i ettertid, er fantasi viktig for barn.

Kanskje var jeg den eneste som ville gå med lue til og fra skolen. Selv når de andre hadde begynt med pannebånd og hårgele. Tror det var Pigg og Hockey som var inn den tiden. Rottehale var det vist en eller annen som hadde også.

Det var først da bestekammeraten min fortalte den så litt dum ut, jeg kastet den. Han burde sikkert gitt lyd fra seg før. Snart var jeg også kul, med pannebånd, studioline og Poco Loco-genser!

Stem på Bloggrevyen

Den blå marihøna

Den blå marihøna. Symbolet på å ha steget opp i verden. Småungene som satt igjen på rød kunne man knapt assosiere seg med. Folk ville nok tro mye rart om meg, skulle jeg bli sett sammen med en slik en!

Pakkene fra barnebokklubben var blitt kjedeligere. Bøkene hadde mange ord og setninger på hver side. Tegninger og illustrasjoner var ikke like dominerende som disse morsomme barnebøkene som kom tidligere. Ikke at jeg husker helt hvor gammel jeg var. Sikkert var det at jeg nå var blitt stor. Tiden som barnslig var omme.

Boken var ikke så stor. Den hadde en enkel illustrasjon på førstesiden og spredte forekomster av blyanttegninger i seg. Tok jeg et år eller ti til hjelp, kunne jeg nok lese den ferdig. Uten engang å forsøke, antok jeg det hele handlet om ris. Onkel Toms ris. Mamma brukte å lage slik. På lørdager. Hvis vi fikk besøk og hun for enkelhetsskyld laget gryterett fra pose om det kom mange gjester.

Den ble plassert i bokhyllen. En slags pyntegjenstand de som kom på besøk kunne imponeres av. Tar man ikke feil finnes det mange slike uleste bøker omkring i norske hjem. Bøker gir nemlig ennå status. Særlig siden man kan hevde de er lest, vel vitende om at besøket ikke tørr utfordre bløffen for å avsløre sine egne mangler på litteraturfronten. Antitesen er nesten analfabetisme.

Pythagoras kompliserte geometriske formler og multiplikasjonstabell hadde snart funnet veien fra det gamle grekerlandet til min langtidshukommelse. 5 bøkene og Hardyguttene ble fortært umiddelbart etter mottak. Bokklubben med sin politiske agenda var forlatt for lengst. Utover korps, karate og speider var min hverdag fylt med spennende ting som Star Wars figurer og Legoborg. Ofte omtalt som et kvantesprang.

Rituelt ble både jeg og min søster fysisk straffet hver fredag. Rommene våre måtte ryddes og vaskes, dessuten måtte vi veksle mellom å ta badet eller kjøkkenet. Vi gjorde stadig oppmerksom på at dette var en blanding av slaveri og utpressing. Uten lommepenger ble det nemlig dårlig med både lørdagsgodteri og tirsdagstegneserier. Særlig ille var det omkring de store høytidene, for da måtte også skuffer, hyller og skap ryddes og rengjøres. No pain, og selveste julenissen kunne få vite om det! Om ikke annet kunne det bli vanskelig å skaffe julegaver uten det ekstra julegratialet som ble utbetalt ved ferdigstillelse.

Av alle høytider var påsken den verste. En mengde dumme fridager da alle venner reiste bort, butikkene var stengte og Guds straff var at ingenting skulle skje. Min mor forlagte også at skuffer og skap skulle tas, og selv ikke herr Nordpolen selv ville ha hukommelse nok til å huske en overtredelse av snillisme så langt tilbake i tid når desember og den materielle lykke skulle gjentas. Nok en gang måtte støv tørkes av bøker og kalorier som kunne vært brukt til å gjøre noe annet, kastes bort på dette.

Det toppet seg skjærtorsdag. Av en eller annen mystisk grunn, skulle man dra til Sverige å kjøpe flesk og systembolagvarer. For alle involverte var det nok greiest at jeg fikk være hjemme alene. Inne. Fanget foran fjernsynet. Det var ikke nok snø til å gå på ski ute, og for mye is til at andre enn suicidale studenter ville forsøke å sykle.

Vi hadde 4 tv-kanaler. Sky, NRK og Svensk Tv. De to sistnevnte var gode på korsang og religiøse programmer. Den første viste de samme SKY-trax videoene som var vist i mange år nå. Duran-Duran, Moderen Talking og annet man helst vil fortrenge. Videoteknologisk hadde mine foreldre gjort en bommert som i dag ville kvalifisert til besøk fra barnevernet, vi hadde en Betamax-maskin som det var umulig å finne filmer til. Slik ble jeg tvunget inn i den voksne verden. Tvunget til å ta den uleste boken i hyllen og konsumere den. Med fratrekk for konsum av tre brødskiver med brunost og en kopp kyllingbuljong, var 5 timer gått med før den var utlest.

Nå kunne resten av familien angre. Ikke bare var oppfattelsen av det daglige slavelivet indoktrinert. Sikre kilder som CapLex og Den store Familieboken var krysskjekket og selv Martin Luther King ville vært en pygmé i forhold til de neste 4 dagenes engasjement fra min side. Kanskje fikk de nå lære om påskens budskap om helvete og pinsel.

Lærdommen får være å melde ungene ut av bokklubber og lignende før de kommer på blått nivå. De kan komme til å prate om det på et nivå hvor selv ikke sterk selvmedisinering fritar!

Stem på Bloggrevyen

Kongen på byen!

- Vi er alle horer!
- Vi har alle en pris!
Han begynte å bli høylytt nå. Skålene var gode og klare. Bartenderen var hans beste venn. Den beste venn penger kunne kjøpe. Hva skulle man vel forvente? Rus var det han betalte for, øl og sprit var kun instrumenter for å nå den.

Klokken nærmet seg syv. I nesten tre timer hadde han svidd grunker. Til å begynne med var han sjenert og stille, nå eide han baren. Noen timer til. Til det kom interessante mennesker, slike med vanlige venner og vanlige liv. Slike han bare kunne drømme om å ligne.

Jobb hadde han. Stygg var han ikke. Litt sjenert før han drakk, og desto mindre når to halve var innabords. Konstant blakk. Dømt til fattigdom på grunn av de høye alkoholavgiftene. Andre kunne hevde det var de som holdt han i live; Han ville drukket seg i hjel om ikke.

Skattepengene var kommet. 7300 kroner. Utbetalt på konto som han trodde var tom. Han var i minibanken og tok ut alle. Cash is King på byen! Storkarer hadde alltid nok kontanter på seg. Mulig han hadde lånt penger fra folk han burde betale tilbake, men ikke i dag. I dag skulle han på byen, være konge, finne damer og fest! Være tilbake i den verden han opplevde som 19-åring. Da han var student. Den gang alle hadde trodd på han.

Han mente boligprisene hadde vokst for fort. Han regnet med de kom til å segle nedover. Det skjedde nå. Han frydet seg litt. Bare synd det var 15 år etter han burde ha kjøpt. Nå hadde det blitt flytting hver gang pengene til husleie var drukket opp. Egentlig aldri noe problem, bare han hadde ei uke på seg, så var leiligheten shina når husverten kom for å purre. Husverter hadde alltid vanskelig for å hive ut folk som hadde det pent hjemme. Det her forstod han.

Ned gikk flere Jægermeister!

Stort mer er det ingen som husker. Han våknet opp i senga si omkring tre dagen etter. Noen kvitteringer lå i lomma. Hodet banket noe jævlig. Og på bordet lå det 712 kroner. Når man har penger igjen, har man neppe blitt narret, tenke han og angret bittert på ikke å ha kjøpt inn en Cola dagen før.

Nok et salg for Peppes Pizza!
Stem på Bloggrevyen

Teorikurs - Sjekking av damer!

Utdyp hva disse gjenstandene brukes til!
Stem på Bloggrevyen

Økt bostøtte er tyveri fra fattige i Norge!

Kjære lesere,

I vår tid, har alle en bolig tilpasset sine behov og ønsker. Det er en av fordelene ved å bo i et samfunn der naturen er temmet til et nivå hvor knapphet ikke lengre eksisterer. Dette fjerner elementer som misunnelse og også behovet for å heve seg over andre. Bolig blir et sted å bo alene eller sammen med den eller de man ønsker.

For mennesker fra begynnelsen av det 21-århundret høres dette utopisk ut. Det hele brukes i våre dager som et eksempel på hva dårlig ressursforvaltning medfører: Egoisme og fattigdom. Personer uten særlig forståelse, som eksempelvis Regional- og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet i Norge, tror man kan bevilge seg ut av slike problemer. I VG forteller hun i ekte åndsfraværende stil, hvordan hun tror økning av bostøtten vil komme samfunnets belastede grupper til gode.

Dessverre glemmer hun det viktigste. Dersom man jevnt over øker bostøtten, vil dette medføre jevnt over høyere husleier. Årsaken er såre enkelt, fattige vil alltid kappes om å ha den beste boligene, og vil av den grunn være villig til å betale mer.

Hadde hensikten vært å redusere boligproblematikken i det lille Kongeriket hun er med å regjerer, burde selvsagt ressursene (pengene) være brukt til å bygge nye boliger for den utsatte gruppen. Dette ville igjen ført til prisfall på boliger, noe som hadde falt de som eide eller leide ut boliger tungt for hjertet. I virkeligheten er det sistnevnte gruppe hun prioriterer. Så i sitt forsøk på ”å hjelpe fattige” ender hun som vanlig på å subsidiere de rike, samt gjøre det ennå vanskeligere for nyetablerte å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra det offentlige eller ved arv.

Det er synd å si det, men fremtiden vil dømme henne for det hun gjør. I vår tid ville vi helst ristet på hodet og forsøkt å forklart henne hvorfor det ikke fungerer.

Ha en fortsatt fortreffelig dag.

Jean-Luc Picard

Kaptein Stjerneskipet Enterprise (Føderasjonen av de Forente Planeter)

Stjernedato 19572.6

Innlegget tilhører bloggeieren,

men ble skrevet en uke han forsøkte å betrakte jorden fra en Stjerneskipskapteins ståsted

Stem på Bloggrevyen

Fylleangst – Historien om å våkne en søndagsmorgen

Peder Ås våkner opp. Vekkerklokka med herlig musikk fra Jokke dro han ut av drømmeland. Mobiltelefonen som vekkerklokka er, ligger selvsagt inne på soverommet, og har skrudd lyden opp og opp.

Hvorfor har han sovet i sofaen? 9 meter fra sin seng. Sengen som er utformet mye bedre for hans rygg. Sengen som nok hadde fått han til å være utvilt og i god form. Skal han skylle på VGB eller skal han skylde på sin egen manglende karakter?

Hvorfor står egentlig den vekkerklokken på? Jo, den lokale butikken åpner 9 og stenger 14. Det skjer han mangler ting i huset, og må springe opp dit å handle. Det eneste han mangler nå, er øl. Han drakk opp de 15 boksene han hadde i huset i går kveld. På bordet står det en flaske Tequila og en flaske Cointreau, samt et halvfullt glass med noe brungult. Det kan sikkert brukes til å rense avløpet.

Han har underlig nok ikke bakrus. Heller ikke særlig lyst til å blogge. VGB ser ut til å være en krigssone der Lord of the Flies blir den nærmeste beskrivelse av hva som foregår. Morsomt nok står det 9.11 på kalenderen. Dagen da skyskrapere skal falle, om han ikke hadde visst datopresentasjonen i USA var annerledes enn i Norge og England.

Å tenke er normalt en bra ting. Ikke i dag. Han tror han skal gå å strekke ryggen i sengen, lure på hvorfor han skriver i tredjeperson. Han tar sikkert med seg mobilen, så han kan lese blogger og høre mer Jokke.

Stem på Bloggrevyen

Organdonasjon (Argumentasjon 2.0)

Jeg hadde aldri hatt noe imot organdonasjon. Det var kanskje mer at jeg ble irritert over de som ikke respekterte mennesker med en religion som forbød det. Ikke at jeg kunne forstå deres religion, men min respekt for liv forbød meg å tvinge de til noe de ikke fant riktig. Selv disse uforståelige for meg, måtte ha rett til å bestemme over seg selv.

Diskusjonen fortsatte, jeg hadde foreslått avkryssing på selvangivelse, SMS registrering og kort i lommeboken, men det var ikke godt nok. De ville heller ha et system der man måtte reservere seg imot. Gjerne et skjema man fylte ut etter man var død.

Argumentasjonen forstod jeg. Når man er død, er man død, er man død er man død. Det blir svart. Det er litt trist. Men stort mer enn det, er det ikke. Organer og annet som kan komme andre til gode, bør gjøre det. De snakket høyt. De snakket tydelig. Men snakket de av respekt for liv, eller av mangel på respekt for det?

- Liker dere Grillpølser?

De svarte ja. Jeg liker også grillpølser.

Mitt neste spørsmål var åpenbart. La oss si at ingen trenger dine organer for å overleve. La oss si de heller trenger mat. Næring. Proteiner!

De så rart på meg!

- Burde man ikke la alle døde mennesker som ikke trengs til noe annet, gå til produksjon av grill- og hundepølser?

Jeg ser på forferdeligheten i deres ansikter at de aldri har tenkt tanken. Jeg fortsetter det hele:

- Grillpølser lages jo av så mye rart i dag. Ku, gris, okse og laks. Hud og hår. Det males sammen. Det blir mat. Næring. Resirkulering.

Det er stille i rommet!

Faktisk forstår de ikke humoren når jeg reiser meg, og tegner opp på tavlen:

Ekte pyser kan selges som kyllingpølser,

ekte grisemanner kan selges som svinepølser,

ekte sprekinger som laksepølser,

sladrekjerringer blir kalkunpølser,

tørre og kjedelige til hestepølser,

underlige til grovpølser,

og de som kommer fra ulykker til blodpølser!

Tross alt, har de ikke bruk for noen av sine organer lengre!

Litt salt, litt krydder og litt farge, og folk synes det smaker godt. Bare de får ha ketchup på, svelger de alt!

Stem på Bloggrevyen