Opprinnelig er revisjon intet annet enn et fancy ord for regnskapskontroll. Et konsept enhver leder uten æresmedlemskap i peanuthjerneforbundet forstår nødvendigheten av. Spørsmålet forblir selvsagt hva hensikten med kontrollen er og hvem som skal ta kostnaden.
I små bedrifter er det normalt slik at få personer innehar alle de formelle vervene. De(n) samme person(ene) er aksjeeier(e), (ene-)styre og daglig leder/administrerende direktør. Det er gjerne få ansatte og ledelsen har detaljert kontroll over den minste kostnad. Selv kostnader til innkjøp av kaffe og frimerker må godkjennes av den ansvarlige.
Har personen(e) bak virksomheten vettet i behold, er den om det finnes risiko stort sett organisert som et selskap med begrenset ansvar. De fleste slike selskaper, private aksjeselskaper, utløser full revisjonsplikt av ekstern godkjent revisor eller statsautorisert revisor.
Honorar til revisor fastsettes av et selskaps generalforsamling. Ettersom revisorene har rottet seg sammen og nekter å ta oppdrag fra selskap som ikke har betalt sin revisor, vil det i praksis si at man er må betale det revisor forlanger. En slik gjennomgang er selvsagt kostbar. Revisorer er kjent for å fakturere fra 800 til 3000 kroner timen. Sikkert rett og rimelig at de skal ha betalt. Spørsmålet forblir likevel: Hva tar de betalt for?
De aller fleste blar gjennom permer og leser konteringer utført av en autorisert regnskapsfører. Med andre ord, ferdig kontrollerte bilag korrekt ført av kompetente personer som mister sin rett til å drive skulle de ha gjort vesentlige feil eller delta i noen som helst form for konspirasjon.
Feil og mangler i regnskapet er uansett styrets ansvar. Har man forsøkt å unndra skatt, drive ulovlig på kreditors regning eller på annen måte gjort noe alvorlig galt, er det daglig leder og styret som må ta ansvaret. Riktignok vil revisor i slike tilfeller stort sett fratre, tidligere var det slik at selskaper da ble tvangsoppløst. Tvangsoppløsning var en light-utgave av konkurs, der bobestyrer fikk mindre en halvparten av midlene han er garantert ved en konkurs, og dermed aldri hadde ressurser til å avdekke hva som egentlig hadde foregått. Det er sikkert slik ennå.
Argumentene for revisjon og utvidelse av dagens revisjonsordning som brukes av revisorforeningen og Økokrim er at det må føres en streng kontroll for å unngå økonomisk kriminalitet. Dersom de virkelig mente dette, burde de heller advokere for økt bruk av offentlig bokettersyn. Bokettersyn av nøytrale mennesker. Mennesker som ikke står på selskapets lønnsliste.
Det finnes bare et godt argument for ekstern revisjon: Å ivareta aksjonærenes interesser. Interessekonflikten mellom daglig leder, ansatte og eierne er åpenbar. I tilfeller hvor dette er komplisert å etterprøve blir det åpenbart hvorfor denne gruppen behøver en objektiv gjennomgang av det de blir presentert.
Formelt sett fastsettes fremdeles revisors honorar av selskapets generalforsamling (eierne), i praksis av fakturaen utstedt av revisjonsfirmaet. I alle andre europeiske land, med unntak av Malta, går man bort fra statlig regulert forhold mellom et selskaps eiere og ledelse. Det ville være en tragedie om man valgte å gjøre noe annet i Norge. Ikke bare ville man undergrave gründerånden, fremtidige norske arbeidsplasser og inntekter, dagens kontroll for aksjonærer (det er mangel på revisorer i Norge), men krenker også normalt anerkjente konsepter innenfor privatrettslig virksomhet.
Skulle man tro motivet for tilsvarene til departementets høringsuttalelser om innføring av revisjonsplikt for NUF-selskaper var motivert av å forsøke å øke veksten i landet, ville man bli skuffet over den manglende kompetanse, egoisme og de åpninger for økt korrupsjon og kostnadsnivå disse representerer.
Men vedta gjerne strengere regler. Vær kjærringa mot strømmen. Vis verden hvem og hva dere er.
Vi som faktisk fulgte med i timene ser selvsagt umiddelbart hva dere gjør feil. Dere bygger en kjempestor demning. Den eneste måten dere kan oppnå det dere vil på, er ved å forby all privat virksomhet. Kommunisme. Nå bygger dere bare en stor demning som er dårlig fundamentert. Vi som allerede har funnet smutthullene vet hvor vannet vil trenge gjennom. La oss håpe skadeomfanget ikke blir det endelige nådestøtet mot velferdsstaten.
Verden vil Bedras!
Stem på Bloggrevyen
(Verden vil Bedras. Denne saken er så alvorlig at jeg snudde meg i graven og valgte å komme opp å gjensøke VGB som skribent en siste gang. Nå ønsker man å utvide, ikke innskrenke, det årlige beløpet små og store foretak i kongeriket årlig må betale i unyttig beskyttelsespenger. Hensikten er selvsagt å redusere initiativ fra enkeltpersoner til å starte eller videreføre egen virksomhet. Den skjulte argumentasjonen er fremmedfrykt og frykten for at man i fremtiden vil flytte alle norske selskaper til London og drive de med avdeling i Norge.)
Innlegg
