Selvmotsigelsene blant handlingene som Kongens råd presenterer er store. Det ene øyeblikket vil man straffe handlinger man ikke kan kontrollere hardt, som sex-kjøp i utlandet, i det andre presenterer man en fengselsreform som ved første øyekast kan se ut til å ikke gjøre fengselsstraff til en stort verre straff enn å gå på trygd.
I et intervju med Dagbladet legger justisminister Knut Storberget frem åtte punkter som skal gjøre rehabiliteringen av kriminelle bedre.
1. Tilbud om videregående skoler i alle fengsler. Alle innsatte får arbeidstrening, helsehjelp og bolig ved løslatelse.
En kjempeidé. Fremfor å måtte ta opp studielån og tape arbeidsinntekt, har man mulighet til å få videregående utdannelse mens man sitter inne og soner. Bare synd de mest kyniske vil velge å bli forbrytere for å slippe å ta opp studielån.
Hvor skal man huse de løslatte?
Pr. dags dato er det slik at alle har rett på bolig fra før. Ettersom det ikke finnes tilstrekkelig offentlige boliger, lar det seg ikke gjennomføre i praksis.
Kanskje skal man bygge egne blokker for nylig løslatte. Slippe de fri i et miljø der de omgås andre tidligere kriminelle, og kanskje lettere bli fristet til å begå ny kriminalitet.
Ønsker man bare å flytte ansvaret over fra kommunene, som åpenbart ikke evner å løse problemet, til fengselsvesenet?
2. Fanger med rusproblemer kan få slippe ut av fengslet og få sone på behandlingsinstitusjon.
Et godt forslag. Uten å ha slått opp i noen statistikk, vil jeg anta 80% av alle lovbrudd skyldes misbruk av lovlige eller ulovlige rusmidler. De som oppriktig ønsker å komme seg ut av et liv med misbruk, bør gis muligheten til dette.
Faren er selvsagt at man ender opp med programmer i regi av underlige religiøse sekter (Scientologer etc) og mennesker som ønsker kortsiktig profitt. Sistnevnte har mest å tjene på tilbakefall og ny rehabilitering/avrusing.
Personlig tror jeg en slik rehabilitering har mest for seg for korte straffer, eventuelt burde gis som et tilbud etter soning.
Kanskje burde det være et offentlig program som alle innbyggere, og ikke bar lovbrytere, hadde tilgang til. Kanskje med egenandel, kanskje uten.
3. Narkotikaprogram med domstolskontroll, som har vært testet ut i Oslo og Bergen, gjøres landsomfattende. Tilbudet innebærer at rusmisbrukere som har begått kriminelle handlinger kan dømmes til behandling.
Dette er mye det samme som forslaget over. Kanskje vi skal redusere antall punkter til 7, selv om det høres dårligere ut i markedsføringssammenheng.
4. Bedre progresjon i soning av lengre straffer med personlig plan for hver fange, overgang fra lukket til åpen anstalt, botrening, jobbavtale og mulighet til å sone hjemme med pliktig daglig urinprøve og elektronisk varsling de fire siste månedene.
Flotte ord. Dessverre stopper det der.
Det er kun en utvidelse av ordningen med åpen soning. For så vidt er jeg tilhenger av denne soningsformen for mindre farlige forbrytelser, eller som en avslutting for de som har hatt lang soning.
5. Yngre lovbrytere, under 23 år, med kortere straffer tilbus konfliktråd i stedey for soning.
Jeg trodde denne ordningen var på plass.
Alder er ikke det eneste kriteriet som bør legges til grunn. Kanskje er jeg med på å øke denne alderen også. Kanskje bør det heller omfatte førstegangsforbrytere og mindre alvorlig kriminalitet.
Det er klart at en person tatt for hærverk har mye bedre av å måtte betale og reparere skaden han har gjort, enn å sitte i fengsel noen uker å lære hvordan ekte kriminalitet utøves.
6. Selvhushold i fengslene med dyrehold som empatitrening.
Forstår ikke hensikten, men ser ikke noe galt i selvhushold og arbeid under straffen. Har ingen innvendinger mot forslaget, men ønsker en bedre begrunnelse.
7. Tiltaket med å sone for bøter legges ned, fordi det fungerer som gjeldsfengsel for de svakeste.
Dette burde man fått ordning på for lenge siden. Å straffe folk med fengsel for å være fattig er fullstendig uakseptabelt og bryter mot menneskerettighetene.
Det kan selvsagt slå begge veier. Personer som domstolene ikke anser som troverdige betalere, vil fort få fengselsstraff i stedet for bot. Det riktige ville kanskje heller være samfunnsstraff med subsidier fengselsstraff.
8. Bruken av samfunnsstraff skal utvides fordi den er en suksess med få tilbakefall.
En straffeform som brukes alt for lite.
Empatitrening med dyr?
Jeg tror faktisk det å jobbe i en barnehage på et sykehjem og med funksjonshemmede kan gi en mye større empatitrening. Dessuten er det ekte mennesker man forholder seg til.
Problemet er selvsagt de som ikke tar samfunnsstraffen sin på alvor. Disse må umiddelbart sendes i fengsel for ikke å undergrave systemet.
Det er mye godt i denne reformen, til tross for at jeg skulle klart å definere den ned til 4 punkter. Hvordan den skal gjennomføres, fortelles det lite om. Personlig er jeg mer opptatt av rehabilitering enn hevn, ettersom jeg mener samfunnet og den som skal straffes har mer å tjene på det.
Min løsning er noe enklere.
1. Bolig og verdighet for alle.
Omgjør finansieringen av sosialhjelp slik at hvert enkelt tilfelle blir gitt en stykkpris fra staten. Forvaltningen må skje lokalt, men finansieringen må være sentral. Deler av sosialhjelpen gjøres om til direkte mathjelp, hvor de som ikke makter å kontrollere egen økonomi får en kode på sitt eget minibankkort som ved bruk i butikk gir basismatvarer gratis (på statens regning) til å dekke eget forbruk. Basisvarer som melk, ost, brød, salami, løk, fiskepinner mv (som produsentene merker med et eget symbol) blir gratis for denne gruppen.
Det er for ille at mennesker må stjele eller rane for å spise seg mette.
Det må bygges boliger nok til å presse boligprisene ned. En familiebolig bør ikke koste mer enn 3-4 årslønner. En 2-roms kanskje 2 årslønner. Alle bør oppfordres til å eie egen bolig, og kommunale leietakere bør gis tilbud om å kjøpe ut sin bolig etter 3-års leietid uten betalingsmislighold. Gis ikke lån av en privat finansinstitusjon, bør det offentlige tilby vedkommende lån selv om vedkommende lever på trygd.
2. Gratis rusbehandling for alle.
Narkotika, tobakk og alkohol koster samfunnet så mye at det ville helt klart være rimeligere å tilby alle rehabilitering.
De fleste i norske fengsler soner for bruk av narkotika, eller forbrytelser utført for å skaffe penger til rusbruk.
3. Innføring av et enkelt system for fengselssikring.
a. Samfunnstjeneste eller rehabilitering. Ved manglende vilje til å gjennomføre, oppgraderes straffen til kategori c.
b. Åpen soning og jobb-/botrening. Den straffede blir enten overført fra strengere soning, eller ikke tvunget til å flytte inn i et fengsel. Vedkommende må utføre oppgaver fastsatt. Har vedkommende jobb fra før, vil det være naturlig å la vedkommende fortsette i denne, mot eksempelvis rutinemessige urinkontroller, samt samfunnstjeneste i helgene. Personer som kommer fra fengsel, får først bo på ’hybler’ av typen som tilbys for åpen soning i dag, å har til oppgave (evt. Sammen med veileder) å finne ny bolig og jobb/skole.
c. Soning som vi kjenner det i dag med pallesnekring og relativt lavt sikkerhetsnivå.
d. Soning som vi kjenner det i dag. Alle fanger gis selvsagt mulighet til utdannelse både på vgs og universitetsnivå gjennom fjernundervisning (internett?).
e. Streng soning. For de som ikke tar soningen og forbrytelsene de har utført seriøst. Her snakker vi om 23 timer på cellen og 1 time lufting i felles luftegård. Ved endt streng soning overføres vedkommende til soning i kategori d.
4. Prøveløslatelser
Personer prøveløslates etter soning av 1/3 av straffen. Ved gjentagelse under prøveløslatelsen sendes personen til soning i kategori d, samt at straff for ny overtredelse tillegges i sin helhet.
Hva synes du?