Han hatet disse unnasluntrerne. Mennesker som slo selskapene konkurs for å slippe å betale merverdi- og arbeidsgiveravgift. Som lot de ansatte kreve betalt fra lønnsgarantifondet. Snylterne. Drittsekkene.
Det skulle bare mangle at han, kemneren, ikke skulle få tusen kroner for hvert kreditorutvalg han satt i. Akkurat under grensen for det han måtte betale skatt av.
Det ser ut som enkelte har mistet begrepet om hvorfor Norge ikke ble innlemmet i Sovjetunionen. Noen går så langt som å tro det er de norske jagerflyene (les Dagbladets jagerflydebatt) som har skremt den slemme onkelen i øst fra å fråtse i våre vakre ungpiker og enorme fiske- og oljeformue. Folk er så blinde de tror det var Tyskland som erklærte krig i 1939. Enkelte er overbevist om at krigen først startet i 1940, og de aller dummeste tror de begrensede militære konfrontasjonene som foregår i Afghanistan og Irak er i nærheten av det man kaller krig.
Det finnes mennesker som tror Israel er verdens 4. sterkeste våpenmakt med sin lille hær, lille befolkning og sitt gode utstyr. De samme menneskene er nok overbevist om at Tyskland, Frankrike og Italia aldri kunne komme til å kalle inn flere soldater enn det finnes innbyggere ikke bare i jødenes hjemland, men i hele regionen. Fabrikker som i dag produserer biler og superjumbojetter kan man ikke engang se for seg at plutselig konverterer sin produksjon til bombefly og krysserraketter.
Noen går så langt som å tro FN har en rolle utover å la små land som Norge, Island og Fiji tro de tar del i viktige internasjonale spørsmål. Helt uten å reflektere over hvorfor det finnes fem faste medlemmer av sikkerhetsrådet. Uvitende om hvordan en av de militære stormaktene kunne funnet på å reagere mot et sikkerhetsrådsvedtak som rammet nettopp dets interesser.
Konspirasjonsteoretikerne argumenterer sterkt og forteller oss at USA når som helst kan slå av GPS. Kanskje det stemmer, kanskje er det en grunn til etableringen av et konkurrerende europeisk system. En ting er helt sikkert, organisasjoner som ECHELON, NSA og GCHQ kan umulig eksistere. Dessuten, det er helt umulig at enkelte land samarbeider på et nivå hvor Norge ikke engang er invitert til å delta. Assosiasjonene til en bråkete og tidvis unyttig forsamling på planeten Corusant forklarer effektivt hvorfor de virkelige avgjørelser fattes i fora der kun de som faktisk har innflytelse er samlet. Snikksnakk kan man overlate til bloggere, den kulørte presse og dommedagsprofeter.
Uavhengig av navigasjonssystemer vi andre måtte ha på mobiltelefonen. Avfyrt fra enorme ubåter som teknisk aldri trenger å gå til overflaten. Raketter som veier 60.000 kilo. Som hver deler seg opp for å levere 8 stridshoder og en sprengkraft på nesten 4 megatonn. Raketter som beveger seg i nesten 30.000 kilometer i timen. Eller for å gjøre det mer forståelig: som beveger seg fra Trondheim til Oslo på under et minutt. De kan fyres av hvor som helst. De har en rekkevidde på 11.000 kilometer.
De skytes rett ut av atmosfæren. Høyere enn noe fly eller antiskyts kan nå. Guds finger kalles den stripen som vises når de faller ned mot sine mål. Kanskje Tor med hammeren hadde vært en bedre beskrivelse. Det som sikkert er, er at det blir helvete der de treffer. De neste 70.000 årene.
Noen føler seg forpliktet til å beholde et minimalt forsvar for å avskrekke angrep på moderlandet.
Et søppelliv.
I en diskusjon som et svar på Siv Jensens og Robert Erikssons innlegg i Dagbladet om Arbeiderpartiets politikk om å ta fra de fattige å gi til de rike, blir jeg møtt med argumenter fra en person som mener norske gjeldsordninger er tilstrekkelig gode.
Mitt svar er verdt å bli postet her. Det er gjort to små språklige korreksjoner, men innlegget er ellers identisk.
”Historie- og kompetanseløs som du åpenbart er, ser det ikke ut til at du har fått med deg hvordan den nåværende gjeldsordningsloven fungerer eller hvorfor den kom til. Riktignok vil enkelte typer gjeld bli ettergitt, andre typer gjeld, som er meget utbredt (eks. bidragsgjeld) ettergis ikke etter loven. Uten å ville oppfordre verken bidrags- eller skattemislighold, har jeg store problemer med å forstå hvorfor disse gruppene ikke skal omfattes av loven. Loven som lar de leve på et eksistensminimum i 5 år, mye lenger enn normale fengselsstraffer for grov vold, ran og annet virkelig samfunnsskadelig kriminalitet. Den eneste grunnen til at loven kom til, var for å verne middelklassen (AP-velgerne?) mot boligkrakket på slutten av 80-tallet der mange ble sittende med skjegget i postkassa som følge av nevnt politikk [i mitt innlegg] ført på slutten av 80-tallet (ofte omtalt som Gro perioden). Parameterne er riktignok noe juster noe, selv om ord vi lærte på skolen som kredittstans er fjernet fra språket og politikken.
Det skremmer meg ennå mer at du ikke evner å forstå årsaken til de høye boligprisene i Oslo i stor grad skyldes manglende utbygd infrastruktur og boliger. Det er ingen grunn til økte boligpriser som følge av annet enn knapphet, knapphet som skyldes den styrende elite (Arbeiderpartiet) som velger å holde områder nødvendig for utbygging brakk. Noe prisvariasjon må man selvsagt forvente, men hvorfor et gode som tak over hode skal koste stort mer enn hva det koster å oppføre, forblir en ekskluderende usosial tankegang som man ikke kan føre med mindre den røde fane er blitt et falskt flagg.
Med fungerende infrastruktur (bane og vei) vil faktisk boliger utenfor Oslo med gode, hurtige og komfortable kommunikasjonsforhold være mye mer populære. Kanskje vil politikerne den dagen de virkelig tar miljøvern på alvor utover å innføre nye avgifter, bygge slikt, til tross for at spekulanter som trodde prisøkningen på sentrumsnære leiligheter skulle fortsette for alltid, nok da får vondt i pungen.
Vær ytterst skeptisk til alle som behøver å fremheve hvor snille de er mot de andre. Ofte skjuler de egen vinning i sin argumentasjon.”
For noen år siden, sånn omtrent 15, kunne jeg følge med på fotball. Det var spennende og oppfriskende med en kamp nå og da. Vi møttes og gikk på stadion. Kjøpte pølse i pausen, og ropte og hoiet i nesten en time.
Nå er det slutt. Jeg gidder ikke se en kamp. Hvem som vinner og taper er meg revnende likegyldig. Det er ikke idrett lengre, det hele er redusert til en såpeopera. Et show der vi blir utsatt for daglige doser med intriger, kontrakter og følelser. Et virkelig show for kjerringer. Ikke noe alfamannen kan identifisere seg med. Det handler ikke lengre om ære og sport, men penger og status.
Media har skylda. De horer som bloggere. Fokuserer på det som selger. Selger og selger. Til slutt går folk så fordømt lei, at de ikke lengre gidder. De finner på noe annet. Noe mer forfriskende. Som stimulerer.
Fotballinteressen vil nok øke noen år fremover. Metningspunktet er ikke nådd. Folk ble lei av CS også. Det tok noen år. Men etter en stund, oppdaget de det bare var de samme brettene, om og om igjen. Faktisk var det bare taperne, som ikke hadde refleksene i 
orden, som aldri var blant de virkelig beste, som satt med det til slutt. Mulig noen få av de sitter med det ennå. Hjemme i sine uvaskede hjem, med skitne kopper, sengetøy fra i fjor og en kroppslukt som går i ett med driten de spiller. Dritdårlige er de også.
På VGB har sex, og gjerne anal- og barnesex, vært de store slagerne. De har gitt hit på sidene. Skapt interesse og kløe. Terget lystene og provosert tankene til mennesker kuet av religionskapte og medieforsterkede inntrykk, opplevelser og forståelser stikk i strid med den genetiske eller skaperskapte drift. Driften som tross homofiles ville protester og unaturlige argumenter kun dreier seg om en ting: Barn! Trangen til å formere seg. Den Darwinistiske trang til å føre sin genetiske sammensetning videre.
Kvantitet og kvalitet henger tross salgsfremstøt med motsatt argumentasjon, ikke sammen. Den kunstneriske verdien av å høre på Grieg blir ikke økt om man spiller Mozart og Hendel samtidig. Enkelte fortapte individer, som gjerne bruker ulike ulovlige stimuli for å forsøke å ha det bra, tror kanskje det blir en remix om man blander inn Sputnik, DDE og Hitlers vakre taler til folket. Ikke engang en arbeidsledig bomullsplukker med alkoholproblemer og bekymring for den voksende krokodillebestanden i Lousiana avbildet med en tåre på kinnet, gjør noe annet enn å fjerne oppmerksomheten fra det tidløse budskap den bergenske komponist gir oss.
Politikerne går stadig i den samme fellen. De tror det er antallet timer som avgjør utdannelsen. Antallet kroner som forteller hvor god eldreomsorgen er. Antallet fengslede som forteller hvor god kriminalpolitikken er. Antallet avgifter og ansatte som sørger for miljøvern, velstand og lykke. Kanskje burde statsministeren spille mer dataspill, se flere tv-serier og regjere noe mindre.
Observasjonen jeg gjør i dag er ennå mer skremmende. Et innlegg som jeg bevist har twigglet hit, et mer målbart blogsted, om sex, unge jenter og sengemonster, får et par hundre flere treff her enn der. Kanskje er det så utrolig mange innlegg som fokuserer på sex, mangel på sex og unormal sex at den vanlige VGB bruker er blitt mettet. Kanskje får sensurbloggeren rett i at VGB er blitt et sted for sosiale tapere. Sosiale tapere som har sluttet å formere seg?
Vil dette bli resultatet i vårt overseksualiserte mediesamfunn også? Vil overfokuseringen på seksualitet føre til at vi går lei og kutter det ut som jeg har kuttet ut fotball? Skal sex bli noe som kun sære illeluktende mennesker av typen som fremdeles driver med CS bedriver? Skal vi alle bli dumpet sosialt av den anonyme sensurbloggeren?
Kanskje burde jeg gi fan og slå på Sky-Sport. Det er GARANTERT en kamp der!
Jenter søker sex-monster!
Uønsket seksuell tilnærmelse er det de fleste jenter mellom 15 og 20 ønsker. De drømmer om å bli begjært. Kunne fortelle verden om hvor mange menn de må avslå. Bekrefte sin rolle som velgere. Å være den vakre, sensuelle og tiltrekkende som må avvise alle utenom alfamannen. Mannen som er villig til å ofre alt for nettopp henne. Den rike, vakre, sterke flotte prins, som skal gi henne hele kongeriket.
Overskriften i Dagbladet kan få den verste blogghore til å bli sjenert og ydmyk. Hensikten med på nytt å fremstille unge jenter som offer er neppe mer gjennomtenkt enn å skape flest mulig klikk. Budskapet som fremmes er ikke noe vi ikke har hørt før. Det er bare noe vi liker å lese om. Noe som potensielt kan vekke foreldres beskyttelsesinstinkt, menns potente ereksjoner og samt fuktige kvinne "ting".
Mitt morgenresonnement slår litt andre veien. Dersom bare 50 prosent av norske jenter føler de tiltrekker seg oppmerksomhet fra det annet kjønn, sliter den siste halvpart med sterke psykologiske problemer. Kanskje er de selvskadere med spiseforstyrrelser? Jenter som faktisk tror lykken ligger i en perfekt kropp, dyr sminke, dyrking av reality-stjerner og materialisme? Kanskje har slankeklubben, pikebladene og det generelle mediesirkuset knust deres selvtillit og deres naturlige seksuelle hunger?
Unge jenter frykter ingen monster under sengen,
frykten oppstår først om monstret i sengen uteblir.
Bompenger er ikke noe nytt. Faktisk er det en så fryktelig ting at grunnloven har inkludert et forbud mot det. Selvfølgelig er loven så gammel at uærlige jurister har funnet et smutthull. Det er ulovlig å ta betalt for inngang, men ikke for å bringe et kjøretøy inn.
Dick Turpin er en av disse som mente man skulle betale for å ride på hans vei. Pengene som ble betalt, skulle selvsagt bruks til noe fornuftig og ærbart. Han! Han! Han! Ikke langt fra det dagens bomveiselskap forfekter. Disse ærlige og redelige menneskene som bruker opp alle pengene på seg selv.
Om ikke fra bymuren i York, men fra en enkel galge, ble han hengt. For forbrytelser mot uskyldige mennesker. Mennesker som ble ranet. Hvor er vår rettsfølelse, som ikke forfølger disse menneskene?
Disse menneskene som har stjålet penger fra oss alle?
Det alle forskere er enige om, og som de aldri kommer til å fortelle dere, er at global oppvarming ikke finnes. Det er kun snakk om at Nibiru kommer tilbake 21. desember 2012. Nibiru er planeten som har en bane rundt solen på 3600 år. Planeten der Anunakiene bor. Planeten som alle tidligere sivilisasjoner forsøker å advare oss mot. Plantet X!
Historien er enkel. Anunakier er gudene som i bibelen omtales som engler. Gudene som skapte mennesket som en slaverase. Gudene som kommer for å spise oss og å gjøre oss til slaver. Faktisk har de ikke spist på mange tusen år nå, så våre ledere, alle medlemmer av Illuminati, er klar over at det er nødvendig å fore opp en masse mennesker for å brødfø disse englene fra systemets 12. planet.
I Norge som i USA er konsentrasjonsleirene klare. Der de fete og smakfulle skal interneres før de skal spises. I Kina og Afrika er det selvplukk som står på menyen. Det er mer for de som liker crispy mennesker. De litt sprøe. Smaken ligger, som alle vet, i fettet. Hvorfor tror dere slankeklubben og kroppsfikseringen får all den kringkastingstiden den får?
Det er helt klart at Mayaindianerne viste om dette. Helt klart at egypterne viste om det. Summerierne og alle. Hvorfor tror dere ellers det er 360 grader i en sirkel? Jo for å gi oss et hint om at i år 2012 kommer Nibiru tilbake. Planeten som snart vil vise seg som et lysende kors, deretter som en rød halvmåne. Plantene som vil bringe en ny flom. Plantene som gjør at Stoltenberg og Bankdittene fra USA bygger førlager på Svalbard. Vi snakker Noas Ark.
Trolig hadde jeg ikke godt av brennevinet i kveld.
Dersom dere vil ha frelse, send masse penger via paypal til peder.aas@live.no. Jeg vet hvordan dere skal overleve. Scientologene ikke!
Han maktet ikke mer. Det var for ille. Ikke bare sulten, men mangelen på et fellesskap. Mangel på kompiser. Kompiser å prate med. Noe å gjøre.
Han husket sist han måtte inn. Det var regnskapet som ikke var bra. Han hadde ikke fylt ut skjemaer riktig. Han forstod ikke helt hvor viktig det var. Var det ikke viktigere å betale det han skylte enn å betale folk for å ordne papirene for han?
Det var et sterkt fellesskap innenfor. Alltid nok mat. Tak over hodet. Ingen led nød.
Problemet var da han kom ut. Da var han alene. Trygden strakk ikke til. Hybelen var mindre enn cella. Dessuten hadde han kabel-tv inne. Her, var det kun alkiser og sult.
Det var klart hva han måtte.
På hvems bekostning?
Han låste igjen kjellerdøren. En tung branndør. Hun hadde sagt han skulle slippe unna. Bare han lot henne gå. Han tvilte. Han trengte litt tid å tenke.
En ting var sikkert: Han trengte hodepinetabletter. Han fikk ned to sammen med en boks kald Cola fra kjøleskapet. Så satte han seg ned. Han måtte tenke.
Dette var det dummeste han hadde gjort på lenge. Disse pengene kunne han heller ha brukt neste gang han var på ferie. Horene i Thailand var mye mer imøtekommende. Mye bedre trenet.
Som hun hadde skreket!
Hvorfor?
Hun hadde tross alt fått godt betalt. Flere tusen som han hadde jobbet hardt for. Ærlige penger.
- Drittland! Landet med pinglehorer som ikke tåler litt smerte!
Han hadde dratt til henne når hun hadde forlangt mer penger. Trodde hun han var millionær? Utsugende hore som ikke leverte det som var avtalt. Så hadde hun forsøkt å klore og bite han. Var det noe rart han hadde slått henne?
Hva skulle han gjøre nå?
Hun ville neppe holde ord.
Typisk politi ville de neppe høre på hans versjon.
Det var jo aldri kvinnfolk som hadde skylda.
Tross alt hadde hun bare blitt med han hjem for å se på frimerker.
Mot noen tusen.
Åpenbart hun forstod hva hun gikk til.
Særlig med tanke på avtalen som var gjort på nettet på forhånd.
Kunne hun ikke bare ha holdt seg til avtalen!
Han var overbevist. Selve sexen hadde hun nok bare hatt godt av. Det hun egentlig hadde villet ha, helt fra begynnelsen, var nok penger. Alle pengene hans. Hun her var en slik som anmeldte.
Han ville ikke i fengsel.
Han ville ikke betale erstatning.
Livet var for kort.
Det her hadde han ikke tid til.
Han måtte bli kvitt henne!
Tvilsomt om hun var lovlig innvandret,
Tvilsomt om noen savnet henne nok til å bry seg.
Kanskje kunne han få plass til henne i en postsekk?
Det er godt å vite Inga Martin Torkildsen mener vi fra 2015 kan klare oss uten bensindrevne biler. Det er sikkert mye mer miljøvennlig å la de gå på diesel eller naturgass. Dessuten kan man forvente at bruktverdien på bensinbiler kjøpt i 2014 vil gå opp, ettersom forslaget ikke inkluderer noen klausul om å hogge opp disse.
Det skal være godt for miljøet å la norske bilbrukere bli påført nye restriksjoner. Derimot å stanse produksjonen av olje fra nordsjøen, som selges til ågerpris til den forurensende del av verden og stables opp i et fond for finansiering av infrastruktur i andre land og amerikansk krigføring, det skal man ikke stanse med.
Norske forbrukere er miljøsvin, staten ikke!
Mange har misforstått. De tror et ekteskap handler om romantikk.
Det er feil.
Ekteskapet er en juridisk handling.
Ingenting kan vel være mindre romantisk enn å velge en partner på bakgrunn av økonomisk sikkerhet?
Hvilken kvinne ville vel velge en mann på grunn av penger?
Hva ville kaller vi slike kvinner?
Vil slike kvinner nå bli straffet? Nå som det skal innføres forbud mot betaling for seksuelle/ekteskaplige tjenester?
Hun ville ikke ha sex med hvem som helst. Det måtte være i et forhold. Et fast forhold. En kjæreste. En som kunne vises frem til mor og far. En som var representativ. En som hadde jobb. En som hun kunne bli gammel med.
Han skulle ikke se på andre. Han skulle gjøre som hun ville. Han skulle ikke være en tøffel. Han skulle være en venninnene misunte henne. Han skulle ha en god jobb. Han skulle ha mye penger. Han skulle bare like henne.
De skulle gifte seg. De skulle få barn. De skulle leve lykkelig. Lykkelig i alle sine dager. Slik Gud mente mennesker skulle leve.
I nekrologen hennes skulle det stå: Hun ble skuffet over livet.
Hun tjente 450.000 kroner i året. Fortjente sikkert mer. Jobben var å kontrollere at andre betalte skatten sin. Sørge for at de brukte tiden sin på å fylle ut skjema. Hun gjorde en viktig jobb. En jobb som måtte gjøres. En jobb som sørget for at ingen kunne sluntre unna. En jobb som skapte verdier til samfunnet.
Han var virkelig en drittsekk. Han som påstod verdiskapning i landet kom fra produksjon av varer og tjenester. Han som mente ting var like vranglært som sos.øk.læreren hennes fra videregående. Han fjotten som mente en snekker som brukte 25% av tiden sin på å fylle ut skjema, bare skapte verdier 75% av tiden.
Urettferdig var det. Norge VAR rikest i verden. Det hadde FN sagt. Statsministeren også. Dessuten kjempet hun hardt for at landet skulle få inn disse skattekronene. Svart arbeid var det verste som fantes. Folk som faktisk fikk betalt for å gjøre noe for fellesskapet. Betalt fremfor å ikke gjøre noe. Betalt for ikke å gå på trygd!
Helt klart samfunnet var mest tjent med at de som arbeidet fylte ut skjema.
Hvordan ellers skulle det [samfunnet] klare å brødfø henne?
Hvorfor var alle de ordentlige mennene opptatt?
Hun hadde stilt seg det spørsmålet mange ganger. Svaret var vondt. Det var nok hun som var lite tiltrekkende. Stygg. Ikke at hun var feit, men kanskje puppene hennes var for små? Noe måtte det være.
Venninnene hennes var gifte, hadde samboer. Stort sett alle hadde unger. Det passet seg liksom ikke å invitere henne. Hun forstod godt. Hvem orket vel å få en slik utstøtt person på besøk? En person som ikke lengre gikk for egen maskin. En trygdet.
Hun likte ikke å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet. Stort sett satt hun for seg selv. Det var ikke så mye hun kunne ta seg til, egentlig. Pengene strakk bare så vidt til. Det skjedde likevel hun tok turen ut på Cafe. Ikke fordi hun ikke kunne lage kaffe hjemme. Det var bare at hun iblant måtte se mennesker. Høre folk som pratet.
Det skjedde hun møtte en gammel klassevenninne. Sa hei. Spurte for høflighetsskyld hvordan ting stod til. Hun forsøkte alltid å unngå å møte kjente om hun kunne. Dum var hun ikke. Hun forstod de bare forsøkte å være hyggelig på overflaten. Egentlig hadde de helt andre ting å tenke på. De kunne jo ikke bruke tiden sin på henne. Den mislykkede.
Livet var nok slik. De som hadde mann og unger var vellykket. De andre var det ikke så farlig med. Hva kunne hun vel gjøre med det? Skamme seg? Skamme seg over å ikke ha fått til noe i livet?
Hun ringte kontofonen. Pengene var kommet inn. I morgen skulle hun stå opp tidlig. Hun skulle dra til byen. Finne seg en fin Cafe. Kanskje møte mannen i sitt liv. Bli som de andre. Gikk ikke det, kunne hun lage seg fiskeboller til middag. Ikke noe dårlig alternativ.
Norge hersker!
Vi er blitt verdens dominerende makt.
Alle andre land er underlagt vår glimrende politiske ledelse!
Selvsagt kan alle få komme med sine nostalgiske flagg i våre 17. mai tog. Alle raser, kulturer og religioner kan forenes under en stor fane: Det norske flagg!
Rødt, hvitt og blått. Fargene som er kopiert av så mange. Selv ledere i undertrykte land som Storbritannia, Frankrike, USA og Island har valgt disse fargene. Fargene som symboliserer norsk tradisjon. Rødt og hvitt som fargene på vikingseil i moderne filmfremstillinger. Blått som havet og himmelen selv. Til minne om vikingskipene som brakte mat og medisiner til hele verden. Både den kjente og ukjente.
Den sanne gud, valgt av folket, representert av Kongen, Statsminister Stoltenberg skal bringe fred, moral og verdighet til alle planetens store og små avkroker. New York, Beijing, London og den fryktelige regnskogen. Operahus skal reises. Dumme fattige evildoere som hogger skog skal fanges og siviliseres.
Den hellige Ånd skal være det nye navnet på vårt byråkrati. De hardtarbeidende menneskene som brukte mer penger på administrere bompengeinnkreving enn på direkte miljøtiltak, skal settes til å planlegge alles liv. I minste detalj. Ingen skal kunne sluntre unna, alle skal få delta, alle skal få sitt!
Moralsk har vi for lengst lagt under oss alle. Vi kan bare le når land som Iran, Syria, Spania, Mexico, Russland og Sri Lanka tror de er suverene stater. Så rike er vi blitt at vi ikke lengre trenger frykte noen. Alle er kjøpt og betalt av oljefondet. De har å gjøre som vi sier, hvis ikke kommer Kristin på TV og forteller hele NRKs seermasse hvor skrekkelig og umoralsk de opptrer.
Med våre nye fregatter og enorme hær skal vi vise alle som krenker oss, vår internasjonale fiskerilovgivning, klare og sterke regler med hensyn til horekjøp og vår fantastiske skatte- og fordelingspolitikk, konsekvensene av ikke å gjøre hva Arbeiderpartiet sier. Og som Tor med hammeren kan vi om vi skulle trenge mer styrke, stramme beltet, slik at vi får en ennå større overkropp. Øke avgiftene, slik at vi produserer ennå mer rettferdighet.
Hurra for Operaen!
Hurra for Bomringene!
Hurra for Spåtelefoner og Kommunepolitikere!
Hurra for 17. mai!
Hurra på alle språk!
Hurra for alle våre land!
Hurra! Hurra! Hurra!
Lyden fra fjernsynet indikerte kveldens krimserie var ferdig. Mannen som våknet noen minutter etter vekkerklokken hadde tvunget han i dusjen i morges, reiste seg opp. Han så bort på kjøkkenkroken og konstaterte oppvasken var tatt.. Trakk for gardinene. Strakk kroppen og gikk på badet for å pusse tennene sine.
Den friske smaken av tannkrem og tannskyll vekket han. Etter fort å ha vasket over servanten med hånden ble han stående å se inn i speilet. Ansiktet han ser er ikke så ulikt det han så som tjuefire. Nå er han ti år eldre. Ingen urenheter i huden eller kviser som da han var femten. Ingen rynker eller grå hår. Kanskje om nye ti år?
En gang for mange år siden, var det en liten gutt som så på han gjennom speilet. En gutt som snek seg opp midt på natten. En som lurte på hvor mye han kom til å vokse, hvorvidt han ville trenge nye sko, hvor mye større han egentlig kom til å bli? Den natten da han ble seks år.
Gutten i speilet.
Var han fremdeles?
Eller var han blitt en annen?
Han forstod det ville bli vanskelig å sove i natt.
Vi skal lage et nytt ord!
Vær du sikker:
Du skal få betale!
Selvmotsigelsene blant handlingene som Kongens råd presenterer er store. Det ene øyeblikket vil man straffe handlinger man ikke kan kontrollere hardt, som sex-kjøp i utlandet, i det andre presenterer man en fengselsreform som ved første øyekast kan se ut til å ikke gjøre fengselsstraff til en stort verre straff enn å gå på trygd.
I et intervju med Dagbladet legger justisminister Knut Storberget frem åtte punkter som skal gjøre rehabiliteringen av kriminelle bedre.
1. Tilbud om videregående skoler i alle fengsler. Alle innsatte får arbeidstrening, helsehjelp og bolig ved løslatelse.
En kjempeidé. Fremfor å måtte ta opp studielån og tape arbeidsinntekt, har man mulighet til å få videregående utdannelse mens man sitter inne og soner. Bare synd de mest kyniske vil velge å bli forbrytere for å slippe å ta opp studielån.
Hvor skal man huse de løslatte?
Pr. dags dato er det slik at alle har rett på bolig fra før. Ettersom det ikke finnes tilstrekkelig offentlige boliger, lar det seg ikke gjennomføre i praksis.
Kanskje skal man bygge egne blokker for nylig løslatte. Slippe de fri i et miljø der de omgås andre tidligere kriminelle, og kanskje lettere bli fristet til å begå ny kriminalitet.
Ønsker man bare å flytte ansvaret over fra kommunene, som åpenbart ikke evner å løse problemet, til fengselsvesenet?
2. Fanger med rusproblemer kan få slippe ut av fengslet og få sone på behandlingsinstitusjon.
Et godt forslag. Uten å ha slått opp i noen statistikk, vil jeg anta 80% av alle lovbrudd skyldes misbruk av lovlige eller ulovlige rusmidler. De som oppriktig ønsker å komme seg ut av et liv med misbruk, bør gis muligheten til dette.
Faren er selvsagt at man ender opp med programmer i regi av underlige religiøse sekter (Scientologer etc) og mennesker som ønsker kortsiktig profitt. Sistnevnte har mest å tjene på tilbakefall og ny rehabilitering/avrusing.
Personlig tror jeg en slik rehabilitering har mest for seg for korte straffer, eventuelt burde gis som et tilbud etter soning.
Kanskje burde det være et offentlig program som alle innbyggere, og ikke bar lovbrytere, hadde tilgang til. Kanskje med egenandel, kanskje uten.
3. Narkotikaprogram med domstolskontroll, som har vært testet ut i Oslo og Bergen, gjøres landsomfattende. Tilbudet innebærer at rusmisbrukere som har begått kriminelle handlinger kan dømmes til behandling.
Dette er mye det samme som forslaget over. Kanskje vi skal redusere antall punkter til 7, selv om det høres dårligere ut i markedsføringssammenheng.
4. Bedre progresjon i soning av lengre straffer med personlig plan for hver fange, overgang fra lukket til åpen anstalt, botrening, jobbavtale og mulighet til å sone hjemme med pliktig daglig urinprøve og elektronisk varsling de fire siste månedene.
Flotte ord. Dessverre stopper det der.
Det er kun en utvidelse av ordningen med åpen soning. For så vidt er jeg tilhenger av denne soningsformen for mindre farlige forbrytelser, eller som en avslutting for de som har hatt lang soning.
5. Yngre lovbrytere, under 23 år, med kortere straffer tilbus konfliktråd i stedey for soning.
Jeg trodde denne ordningen var på plass.
Alder er ikke det eneste kriteriet som bør legges til grunn. Kanskje er jeg med på å øke denne alderen også. Kanskje bør det heller omfatte førstegangsforbrytere og mindre alvorlig kriminalitet.
Det er klart at en person tatt for hærverk har mye bedre av å måtte betale og reparere skaden han har gjort, enn å sitte i fengsel noen uker å lære hvordan ekte kriminalitet utøves.
6. Selvhushold i fengslene med dyrehold som empatitrening.
Forstår ikke hensikten, men ser ikke noe galt i selvhushold og arbeid under straffen. Har ingen innvendinger mot forslaget, men ønsker en bedre begrunnelse.
7. Tiltaket med å sone for bøter legges ned, fordi det fungerer som gjeldsfengsel for de svakeste.
Dette burde man fått ordning på for lenge siden. Å straffe folk med fengsel for å være fattig er fullstendig uakseptabelt og bryter mot menneskerettighetene.
Det kan selvsagt slå begge veier. Personer som domstolene ikke anser som troverdige betalere, vil fort få fengselsstraff i stedet for bot. Det riktige ville kanskje heller være samfunnsstraff med subsidier fengselsstraff.
8. Bruken av samfunnsstraff skal utvides fordi den er en suksess med få tilbakefall.
En straffeform som brukes alt for lite.
Empatitrening med dyr?
Jeg tror faktisk det å jobbe i en barnehage på et sykehjem og med funksjonshemmede kan gi en mye større empatitrening. Dessuten er det ekte mennesker man forholder seg til.
Problemet er selvsagt de som ikke tar samfunnsstraffen sin på alvor. Disse må umiddelbart sendes i fengsel for ikke å undergrave systemet.
Det er mye godt i denne reformen, til tross for at jeg skulle klart å definere den ned til 4 punkter. Hvordan den skal gjennomføres, fortelles det lite om. Personlig er jeg mer opptatt av rehabilitering enn hevn, ettersom jeg mener samfunnet og den som skal straffes har mer å tjene på det.
Min løsning er noe enklere.
1. Bolig og verdighet for alle.
Omgjør finansieringen av sosialhjelp slik at hvert enkelt tilfelle blir gitt en stykkpris fra staten. Forvaltningen må skje lokalt, men finansieringen må være sentral. Deler av sosialhjelpen gjøres om til direkte mathjelp, hvor de som ikke makter å kontrollere egen økonomi får en kode på sitt eget minibankkort som ved bruk i butikk gir basismatvarer gratis (på statens regning) til å dekke eget forbruk. Basisvarer som melk, ost, brød, salami, løk, fiskepinner mv (som produsentene merker med et eget symbol) blir gratis for denne gruppen.
Det er for ille at mennesker må stjele eller rane for å spise seg mette.
Det må bygges boliger nok til å presse boligprisene ned. En familiebolig bør ikke koste mer enn 3-4 årslønner. En 2-roms kanskje 2 årslønner. Alle bør oppfordres til å eie egen bolig, og kommunale leietakere bør gis tilbud om å kjøpe ut sin bolig etter 3-års leietid uten betalingsmislighold. Gis ikke lån av en privat finansinstitusjon, bør det offentlige tilby vedkommende lån selv om vedkommende lever på trygd.
2. Gratis rusbehandling for alle.
Narkotika, tobakk og alkohol koster samfunnet så mye at det ville helt klart være rimeligere å tilby alle rehabilitering.
De fleste i norske fengsler soner for bruk av narkotika, eller forbrytelser utført for å skaffe penger til rusbruk.
3. Innføring av et enkelt system for fengselssikring.
a. Samfunnstjeneste eller rehabilitering. Ved manglende vilje til å gjennomføre, oppgraderes straffen til kategori c.
b. Åpen soning og jobb-/botrening. Den straffede blir enten overført fra strengere soning, eller ikke tvunget til å flytte inn i et fengsel. Vedkommende må utføre oppgaver fastsatt. Har vedkommende jobb fra før, vil det være naturlig å la vedkommende fortsette i denne, mot eksempelvis rutinemessige urinkontroller, samt samfunnstjeneste i helgene. Personer som kommer fra fengsel, får først bo på ’hybler’ av typen som tilbys for åpen soning i dag, å har til oppgave (evt. Sammen med veileder) å finne ny bolig og jobb/skole.
c. Soning som vi kjenner det i dag med pallesnekring og relativt lavt sikkerhetsnivå.
d. Soning som vi kjenner det i dag. Alle fanger gis selvsagt mulighet til utdannelse både på vgs og universitetsnivå gjennom fjernundervisning (internett?).
e. Streng soning. For de som ikke tar soningen og forbrytelsene de har utført seriøst. Her snakker vi om 23 timer på cellen og 1 time lufting i felles luftegård. Ved endt streng soning overføres vedkommende til soning i kategori d.
4. Prøveløslatelser
Personer prøveløslates etter soning av 1/3 av straffen. Ved gjentagelse under prøveløslatelsen sendes personen til soning i kategori d, samt at straff for ny overtredelse tillegges i sin helhet.
Hva synes du?
Norsk jurisdiksjon er ubegrenset. Den omfatte hele planeten. I tillegg også det kjente univers. Horebukker skal slite også på Nibiru, Tattoinee og Cardassia Prime. Til universets ytterpunkter skal norske politifolk sendes for å spane på mulige horekunder. Mulige overgripere. Personer som setter egen lyst foran økonomi og fellesskap. Mennesker i et moralsk vakuum.
Dagbladet rapporterer at det nå vil bli innført forbud mot sekskjøp også for nordmenn i utlandet. Det man glemmer å fortelle er at definisjonen på kjøp av seksuelle tjenester er relativt vid. Eksempelvis kan man fort bli huket inn og bøtelagt dersom det skulle vise seg at man på et eller annet tidspunkt har betalt eksempelvis en drink, middag eller et hotellrom for den man har hatt sex med.
Dersom man ikke kan fremlegge grundig dokumentasjon på alle sine utgifter ved utenlandsoppholdet, samt føre log på hvor man til enhver tid har befunnet seg, er dette å anse som forsøk på, konspirasjon til eller helt klart brudd på statens seksualreglement.
Det hele er en del av den Rød-Grønne regjeringens forsøk på å få bukt med uregistrerte pengetransaksjoner og transaksjoner mellom privatpersoner. Penger skal tilfalle staten, og deretter deles ut fra det offentlige. De skal kun dekke nødvendig forbruk. Alt annet må behovsprøves.
Verden vil Bedras blir i tiden fremover også publisert i format for mobiltelefoner. Store bilder, videoer og musikk vil bli utelatt i mobilutgaven. Du finner den her:
Konsekvensene kunne han ikke forutse. Det var nok best å flytte seg før noe ble sagt. Noe det ikke gikk an å gå tilbake på. Fengsel og isolasjon var ikke hans greie. Kunne aldri vite hva disse kunne finne på!
Han reiste seg opp og gjorde plass før den hvite kvinnen kom nær han. Noen seter lengre bak satt en han hadde pratet med før. Ikke at han kjente han, men det var en i samme situasjon. En annen som levde utenfor samfunnet. Papirløs og fattig.
Hver dag, når været tillot, tok han bussen inn til byen. Jobben var å selge solbriller og klokker til turister. Mennesker som hadde råd til å bruke masse penger på de dummeste ting. Det skjedde han fikk godt betalt for et par billige solbriller. Enkelte turister var så fulle de trodde det var ekte varer han solgte.
4 euro betalte han pr brillesett. Ganske dyrt. Først hadde han forsøkt å selge brillene for 15 euro hvorpå nordboeren bare så dumt på han. Argumentasjonen med strandbutikkens pris på 19 euro var ikke overbevisende nok. Den tyske billigbutikken 600 meter unna solgte de for under 5 euro stykke. Dessuten at de da var garantert godkjent. Kunden var ikke dum, men gav han en tier. Tross alt sparte han seg den ekstraturen.
Hvorfor måtte han betale så mye for solbrillene?
Han viste vel helst hva som skjedde om han ikke gjorde det. Dessuten hva som skjedde om han ikke kom og kjøpte ofte nok. Sikkert var det at de som hadde prøvd, var borte.
Det var fullt på bussen. Det ble nok en god salgsdag. Den stoppet på nytt. Ennå flere skulle på. Hva skulle han gjøre nå. Det var hvite mennesker som ikke hadde sitteplasser på bussen. Bussen bare stod. Døren var åpen, og bussjåføren hadde ikke tenkt å kjøre før alle hadde et sted å sitte.
Han så et par gå av. Han fikk nok gjøre det samme. Egentlig var han jo heldig. Han som hadde overlevd reisen fra hjemlandet. Han som hadde kommet seg til Europa.
Det ville være for ille om noen ringte politiet.
Identifikasjonsdokumenter var påbudt.
Dessuten gikk det en ny buss om en time.
Hvor bliver den buss?
Det syke Torrevieja (sykehuset), hvor jeg måtte bytte buss.
Lokalbussen fra Cabo Roigh til Torrevieja.
Nansen og Amundsen dro til isørkenen. Jeg velger å utforske strandjungelen!
Lokal mat (Montadidos).
En bedratt verden sett fra min stol!
Alle smilte og hadde det bra. De var enige om at verden nok skulle være slik.
Grusomme ting vi ikke forstår. Død og smerte. Bekreftelsen på ondskap. Klarsyn, eller kanskje fullstendig mangel på dette. Det er vanskelig å ikke tillegge skylden for selvmordet til den 20-år gamle datteren av en ”SV-topp” (Dagbladet.no), på den okkulte Scientologikirken. Denne pengegriske sekten som ved hjelp av psykologisk manipulasjon forsøker å overta kristendommens monopol på det overnaturlige.
Sjelden har jeg forsvart Scientologene. Dette må heller ikke ses på som en forsvarstale. Likevel blir forsøket på å bortforklare denne tragedien søkt. En person avbildet i russeuniform har gjennomgått det norske skoleverket i 12 år. Hva har denne skole gitt henne, om hun ikke er i stand til å vurdere sitt liv som mer verdt enn det en markedstest ment for å prekvalifisere henne i en salgstest.
”Svar på tre enkle spørsmål! Vinn en gratis røykvarsler!” Et gammelt messetriks. Kun de som er interessert i røykvarslere og brannsikring svarer. Siden det er gratis er det ingen forpliktelser.
Spørsmålene kan være enkle:
Hva ville du valgt å sikre ved husbrann?
1) Familien?
2) Penger og vitnemål?
3) Klær og laptop?
Hva ville du savnet mest etter en husbrann?
1) Gamle Donald blader?
2) Bilder og negativer?
3) Vitnemål og viktige papirer?
Føler du at din bolig er tilstrekkelig brannsikret?
1) Ja
2) Nei
Noen dager senere møter selgeren opp på døren. Han ringer på og forteller at du er trukket ut som vinner av en røykvarsler. Mange blir så begeistret over å få noe gratis at de glatt lar denne mannen komme inn. Byr på kaffe, og i gledesrusen over å være trukket ut, handler brannsikringsutstyr som garantert vil øke salgsprisen på boligen.
Hvor har skoleverket feilet når folk ikke klarer å gjennomskue dette. I dette tilfellet ville kanskje skaden være begrenset, men når folk biter på den samme kroken i andre sammenhenger, må man spørre seg hvor utdannet de virkelig er.
Manglende kritisk refleksjon forsterkes ytterligere av medias gjennomgående mangel på standard og sakelighet. I tillegg er oligopoliseringen av nyhetsbildet i ferd med å skape en trend der man søker økte lesertall ved å spille på enkle psykologiske triks. Hovedsakelig på svake og usikre menneskers manglende evne til å vurdere egen tilværelse i forhold til normene satt av reality serier og såpeoperaer. Det er enkelt. Enhver med dårlig selvtillit vil tro eget sexliv kunne vært bedre. Tro lykke oppnås gjennom en perfekt kropp. Vite kristendom og islam er overtro, mens den samme avisen forteller om spøkelser som drives ut og spåtelefoner man kan ringe for å høre de klarsynte og varme stemmer.
- Du må ikke tro alt som står i avisen om oss.
Ei venninne refererte til en artikkel om eiendomsselskapet hun arbeidet for. Jeg hadde ikke engang lest den. Hun dro det opp i forbindelse med at jeg stilte henne noen kritiske spørsmål med hensyn til eiendomssalg her på den hvite kyst.
Selvsagt hadde hun helt rett. Men hvor er den kritiske sans som forteller folk med 12 års skolegang hva man virkelig ikke skal tro på? Hvor er selvinnsikten?
Fryktelige ting vi ikke forstår, det er klart det må være ”de andre” som står bak. Jeg liker å klandre Scientologene. De er enkelt og greit en gruppe som man med letthet kan skyte på. Dessuten liker jeg ikke Tom Cruise.
Ville den samme jenten valgt å flytte til Gaza sammen med en steinkastende religiøs ekskremist om han hadde fortalt henne at måneguden mente dette var tingen? Kanskje, hvem vet?
Det som er sikkert: Ei jente på 20 er død. Hun hadde hele livet foran seg.
Trist.
Arnulf er en snodig skrue. Sånn i en blogg som det her, bør jeg være forsiktig med å beskrive han, for han er alt for enkel å kjenne igjen. Særlig om han hadde bodd i Bergen og stamstedet hadde vært Fotballpubben.
I mange år arbeidet han som kranfører. Man kan fort tenke at det er en jobb for enkle mennesker, sånn når man har akademisk bakgrunn og stort sett trykker på knapper og forteller folk hvordan ting skal være, men det er vist nok ikke det. Faktisk er det en meget ansvarsfull jobb som krever godt syn, gode nerver og god trening. Det hjelper lite med vernebriller om det faller noen tonn med armeringsstål fra 20 meters høyde.
Den store hobbyen er Black Metal. ACDC, KISS og andre ting vi hørte på når vi var tenåringer. Tror faktisk ikke jeg har sett han i annet enn dongeribukse og svart t-skjorte med et eller annet påtrykt ban eller kirkebrennersymbol. Skulle han ha noen religiøs preferanse, ville jeg tippet utøvende satanist.
Det som kanskje imponerte meg mest, var at han alltid hadde det rent og pent hjemme. Til tross for sitt litt røffe utseende, så tror jeg selv min mor, og hun er pirkete, hadde vært fornøyd med det kjøkkenet. Dassen skinte den også, uten at jeg vil tenke alt for mye på hvor mye tid han har brukt på å stirre ned i den.
Attføring og omskolering ble det først snakk om etter at han fikk ryggproblemer. Hvorfor han fikk det, er vanskelig å si, men han har det åpenbart. Han skulle omskoleres og bli Nettverksansvarlig. En eller annen privat læreinstitusjon fikk skolepenger fra det offentlige, og han hadde ca 12.000 utbetalt i måneden. En grei deal sammenlignet med studenter som faktisk betaler egne skolepenger og tar opp studielån for livsopphold og bolig.
I grunnen et hån mot systemet. 3-åring kurs uten at han noen gang hadde til hensikt å delta i en eneste time. Pengene kom, og han kunne bruke dagene til å jobbe svart i bygningsbransjen på si. Resten av tiden kunne han bruke sammen med kompisene på pøbben og se fotball. Fotball er noe som går hver dag nå, så det er ikke problem med å fylle tiden dersom du liker slikt.
En dag kom husverten han hadde leid hos og fortalte at dattera som hadde studert 5 år i Oslo skulle flytte hjem. Da kom han til å trenge sokkelleiligheten sin. Det var ikke noe hastverk. De hadde et godt forhold, og det endte opp med at han fikk seg en bygårdsleilighet noe mer sentralt.
Ved å flytte nærmere pubben, nærmere kompisene og nærmere andre fristelser, så økte vel inntaket av alkohol drastisk. Likevel ikke til et nivå som gjorde at han var avhengig. Kanskje sosialt avhengig, men ikke fysisk. Sikkert ikke helt bra.
Tiden går fort når man har det gøy. Snart var de tre årene omme, og lite nyttige hadde de vært. Der røyk i grunnen mulighetene for oppfølging.
Polakker og Estlendere kom i stort antall. Det var vanskeligere å få byggejobbene. Han skiftet beite, og begynte å kjøre ut varer for et kjent firma. Helt svart. Rett i hånden penger heter det på fagspråket. Det skjer nemlig at eiere av store legitime firmaer liker litt små ikke legitime penger også. Hvem vet i grunnen hvor mye skinke som går på pizzaen, eller hvor mye ost som skal til før kundene klager? Hvor mange pizzaer går med til en Pizzabuffé?
Resultatet var at han på en eller annen måte klarte å bli uføretrygdet. De 12.000 kronene var økt sånn sakte og litt under inflasjonsnivå, og var blitt en liten tusenlapp til. Hver dag han jobbet, 4 dager i uka, fikk han 600 kroner i kontant betaling. Et godt tilskudd til hverdagen. Totalt sånn ca 10.000 kroner hver måned.
Hvilken jobb kunne han få som gav han 22.000 kroner i netto lønn?
Dersom han hadde forsøkt å finne på noe lovlig, hvor mye måtte han da redusere levestandarden sin?
Hvor mye koster det samfunnet at han skal leve på dette viset?
Dersom han blir tatt, risikerer han fengsel for trygdesvindel, fengsel for svart arbeid og straffeskatt for ikke oppgitt inntekt.
Hadde det vært mulig å ansette mannen,
uten at han skulle ha all verdens stillingsvern,
uten at arbeidsgiver skulle måtte betale sykepenger om han fikk dårlig rygg noen dager,
uten at det var 14% arbeidsgiveravgift,
og uten at halvparten av det man betalte han etter arbeidsgiveravgiften gikk bort i skatt,
da ville han kanskje hatt en vanlig jobb,
hatt stillingsvern,
ferie,
kredittverdighet,
kanskje til og med et ryddig liv og ei dame.
Nå forblir han en einstøing, uten en sjanse.
Med mindre han vil en tur i fengsel da.
Hvem vil vel det?
Dette er de rike SV og Arbeiderpartiet vil ta!
Dette er de kriminelle!
I mellomtiden sitter Mullah Krekar og ler!
Hvem hadde Marcus Thrane vært en forkjemper for, og hvem forsøker seg med falskt flagg?
Mr. Hung.
Et noe uheldg navn på en restaurant,
eller kanskje de søker et desperat kvinnelig marked,
eller et mindre heteroseksuellt marked?
Skulle det bare være Thailandsk mat de serverer,
slik skiltet kan indikere,
hva svarer man da på spørsmålet når restaurantøren spør om du likte maten?
- It was Well Hung!
Sitter i sofaen og ser Lov og Rett (Special Victims Unit). En serie som for lengst har brukt opp alle poengene sine. La oss kalle det passiv underholdning. Lyd og bilde som bryter med å sitte alene hjemme en søndagskveld. Passivt selskap.
På hyllen over fjernsynet står det 12 flasker godt brennevin. I kjøleskapet to six-packer med øl, og mer øl i skaphyllene. Godt øl. Amstel og San Miguel. Jeg er ikke øltørst. Ikke har jeg lyst på en liten whisky heller. Faktisk gikk jeg nettopp og skjenket meg glass god juice. Tropican tror jeg den het. På flaske. Tappet av Pepsico. Den koster 1,80 (euro) på butikken. En liter pils koster 0,59. Det er ikke prisen som avgjør valget mitt.
Jeg har venner som sliter med alkohol. Som aldri har en kasse øl i mer enn to dager. Som alltid drikker opp det de måtte ha. Med en gang. De blir knallfulle tidlig på kvelden. Stort sett blir de håpløse på byen. Mister mobilen sin. Bruker opp alle pengene de hadde med. De går ofte hjem med en blåveis eller et eller annet arr.
I min innbilling skyldes det at jeg ikke har noe fysisk avhengighetsforhold til alkohol. Jeg tror jeg kan drikke når det passer meg. Gjerne en øl til lunsjen, men slettes ikke hver dag. Dessuten kan jeg stoppe. Akkurat når jeg vil. Faktisk har jeg noen slike regler for situasjoner jeg stopper å drikke alkohol i. En av disse er om jeg blir sur, sint eller lei meg. En annen, dersom jeg ikke liker selskapet jeg er i, stedet jeg er på eller det som blir sagt.
Men jeg har drukket i dag. I 11 tiden, etter en dusj, gikk jeg en tur. Etter ca 3 km kom jeg til en fin liten cafe ved havet. Der satt det en kompis som hadde sent SMS og spurt om jeg kom ned en tur. I sosial ånd bestilte jeg det vi kaller ”una caña”.
Det ble to. Røverhistoriene fra gårsdagens barbesøk satt løst. Så måtte han hjem til madammen, og jeg besluttet å rusle strandpromenaden mot ett annet vannhull for så å gå hjem. I det hele en liten tur på rundt 8 kilometer. Med inntak av nesten en liter alkoholholdig drikke.
Jeg tviler på at jeg var beruset. I England kunne jeg har kjørt bil helt lovlig.
Tanken streifet meg likevel. Var jeg blitt sosialt avhengig av alkohol? Hvor går grensen for alkoholisme?
En kompis som har emigrert til Brasil brukte å si han var alkoholiker. Ikke fordi han drakk hver dag, men fordi han drakk flere ganger i måneden. Fordi han hele tiden tenkte på at han hadde lyst å gå ut å ta en pils. Fordi han måtte sette begrensninger på seg selv.
Høyt fungerende alkoholiker, brukte han å si.
Kanskje hadde han rett?
Hvor går de ulike grensene?
Når man har ruslet en tur,
og ting føles bra…
…er en god venn og en søndagspils fin å ha!
- Går det meg ille i livet, skal jeg begynne med veldedighet!
Han så rart på meg. Forstod ikke helt hva jeg mente. Han var en av disse dustene som trodde pengene som ble samlet inn gikk til gode formål.
- Du vet, det er god butikk å la speidere, frivillige og andre som jobber gratis samle inn penger for seg!
Nå ble han ennå mer forvirret. Selvsagt kunne han ofre en kveld i oktober for å gå med bøsse fra dør til dør. Det skulle bare mangle. Han som var heldig og ble født i verdens rikeste land. Landet der rikdommen ble pumpet opp fra havet. Hvor rikdommen var så stor den ble plassert i fond for fremtidige generasjoner.
- Har du tenkt på hvor pengene til Darfur blir av?
Spørsmålet var retorisk. Jeg viste han aldri hadde reflektert over det. Til tross for at han hadde brune øyne, ville man fort karakterisere han som en blåøyd person. En slik som trodde på det politikere, prester og velmenende mennesker sa til han. Det som stod i avisen var sant! Hvis ikke hadde de aldri giddet å trykke det!
- De går til mat. Til fordrevne mennesker. Mennesker som må bo i flyktningsleirer!
Det tok han noen minutter å finne ut hvordan han skulle svare. Han var ganske fornøyd. Alvorsskygger kom over ansiktet hans. Han så rett på meg og spurte: ”Du synes kanskje ikke vi skal være glad for at vi kan hjelpe?”
Det startet på barnehagen. Han hadde fått fortalt hvor heldige vi var som bodde i et demokratisk og fritt land. Et land der alle hadde et varmt hus, en god seng og en pute. Der vi fråtset i mat og luksus. Hvor det ikke var krig. Der alle brydde seg om hverandre.
Skoleverket hadde forklart hvordan det hele hang sammen. Grunnleggende faktum var nøye diskutert. Maktfordelingen forklart. Folket valgte sine representanter. Lovene fra Stortinget, den utøvende makt hos regjeringen og det frie rettsvesenet til å sørge for at alle fulgte spillereglene. En norsk sosialdemokratisk oppfinnelse. Årsaken til landets store lykke og velstand. Oljemilliarder var bare en bonus. En bonus vi kunne hvile på om det skulle komme dårligere tider.
Sannheten kunne ingen bestride. Media kunne daglig fortelle hvor grusomt folk i land som USA, Storbritannia og Spania ble behandlet. Dessuten kunne han stadig vekk lese om det herlige statlige helsesystemet i Norge og på Cuba. Noen ganger var det dype politiske kommentarartikler. Ofte om problemer langt borte. Problemer han som nordmann hadde løsningen på, men som statsmenn fra ulike imperialistiske land konspirerte for å profittere av.
Norge var den store fredsnasjonen. Landet som hadde fått i oppgave av Alfred Nobel å dele ut Fredsprisen. Selveste symbolet på ønsket om at alle skulle ha det bra. Nobel, som enkelte hevdet hadde funnet opp kruttet på nytt, hadde ønsket en tverrpolitisk komité. En gruppe mennesker som kunne komme sammen, legge uenigheter til side, og hedre den person eller organisasjon som hadde gjort mest for å bli som Norge.
- Du forstår disse pengene bare forverrer konfliktene?
Jeg måtte bare provosere. Jeg viste han aldri hadde reflektert over dette, langt mindre forstått at det kunne eksistere alternative sannheter til det hans lærerrinne, som for øvrig strøk i Fysikk på videregående, hadde fortalt han i flere år.
Han så rart på meg. Kanskje trodde han jeg hadde drukket. Hodet gikk oppgitt fra side til side. Så sukket han: ”Er du blitt FrP’er?”
Rasisme tålte han ikke. Egentlig trodde han ikke jeg var det. Men noen annen forklaring kunne han ikke komme på i farten. Tross alt var det bare rasister som motsatte seg fri innvandring og fri fordeling av norske midler til fattige i Afrika.
Jeg så på han. Spurte om å få noen minutter for å forklare. Han satte seg ned på en stol.
- Hvorfor tror du folk i Darfur sulter?
Han avbrøt. Det var selvsagt fordi det ikke vokste mat i ørkenen, og at væpnede bander raidet og ranet flyktningsleirene.
- Storbritannia har tilbudt seg å sende 5.000 soldater for å utrydde disse bandene. Hvorfor tror du det ikke skjer? Hvorfor tror du presidentdiktatoren i Sudan ikke vil ha hvite soldater i Afrika?
Han mente det skyltes kolonihistorien. Historien om briter som hadde utnyttet og misbrukt Afrika i tusener av år.
- Afrikanske problemer må løses av afrikanere!
Det hadde han hørt på TV. En eller annen viktig mann hadde sagt det. Han husket ikke hvem. Kanskje Nelson Mandela?
- Hvilken konflikt har afrikanerne klart å løse selv?
Nok et retorisk spørsmål. Han likte det ikke. Det her var rasisme. Nå ville han ikke høre mer. Han gjorde sterkt uttrykk for det, sa opp vennskapet på stedet og forlot meg før jeg rakk å fortelle han hvilken virkning det fikk at man måtte betale penger til opprørere for å få inn mat til disse flyktningsleirene. Fortelle at det var nettopp disse pengene som finansierte bandene som raidet, voldtok og drepte mennesker i den ytterste nød.
Tanken på hvilken reaksjon jeg ville fått om jeg forklarte hvordan pedofile prester, fete Ottar-damer og sinnssyke kontrollfreaker tilegnet seg midler fra fjernadoptering, utviklingsstøtte og undervisningsbistand for å få tilfredsstilt sine perverse behov var voldelige.
Kanskje like greit han gikk før han forstod sannheten.
Sannheten om at han hadde latt seg bedra.
Som resten av det norske folk!
