Milliardærer sender pengene til Norge; Skatteparadiset der de fattige lider!

Det er noen år siden nå. En vaskehjelp og Trygve Hegnar ble sammenlignet på tv. Bortsett fra at de begge pustet og spiste mat, var det kun en ting de hadde felles: De betalte like mye skatt!

Slik er det ennå. Norge er et skattehelvete for de som jobber og sliter; Et skatteparadis for de som virkelig har mye. Et land som faktisk har egne offshore regler for selskaper som ønsker å registrere skip, men som er kritisk til andre skattefrie mikrostater eksempelvis i det karibiske og det indiske hav. Som vi alle vet: NIS er for de aller rikeste, ikke oss andre.

- Vi må hindre eksport av arbeidsplasser!

Uten særlig gjennomtanke kjøper folk flest det argumentet. Dette til tross for at Grunnloven spesifikt forbyr opprettelse av baronier. Dessuten er det selvsagt en kortsiktig sannhet i det som presenteres.

Selvsagt er det enklere å beskatte 4 millioner nordmenn med 30.000 kroner mer enn de har råd til, enn å beskatte en superriking med 120 milliarder. Kanskje først og fremst fordi sistnevnte ikke har så mye penger, men også fordi de enkelt kan flytte ut av landet og på den måten finne jurisdiksjoner hvor både været er bedre, arbeidskraften er billigere og skatten er lavere.

I virkeligheten er det heller ikke rart man stiller spørsmål om hvor mange ganger Bergersen skal betale for sykehusoppholdene, veiene og skolegangen han har fått fra staten. Det er vitterlig urimelig at en person skal betale for tusenvis. De burde jo heller betale for seg selv!

Det er mange som går rundt å tror alt er gratis i Norge. Sykehus, skoler og veier. Disse tror gjerne også alle i systemet er ærlig, og etter beste evne forsøker å yte maksimalt. Dessuten at økte kuldegrader og miljøforstyrrelser er årsakene til økt sykefravær; Gode sykelønnsordninger har nok lite med saken å gjøre!

Egentlig har jeg hatt litt skrivetørke som følge av utenombloggisk arbeidsaktivitet, men etter å lese dagens oppslag i Adresseavisen om utenlandske milliardærer som flytter sine formuer til Norge, klarte jeg ikke å holde meg: Nå er jeg lei av at folk sluker dritten som kommer ut fra de rødgrønne løgnerne!

Økte skatter og avgifter gir ingen miljøgevinst. De fører til at folk må arbeide hardere/produsere mer, som igjen betyr økt belastning på miljøet. Kjøp av miljøkvoter og uhjelp, fører i stor grad til å lage et marked hvor superkapitalister kan trekke ut penger. I praksis opprettholder man ved slik hjelp de urettferdighetene som finnes. Man skaper en økonomi som gjør det attraktivt for landeiere, despoter, råvareprodusenter og industrialister å beholde status quo.

Folk kjøper de billige argumentene. De tror eksempelvis bostøtte er penger som kommer leietakere i nød, til gode. Disse pengene driver leieprisene opp. Menneskene som mottar de, blir nå i stand til å betale mer penger til huseierne. Dessuten vil de som faller utenom systemet bli tvunget til også å betale mer. Pengene kunne like gjerne vært gitt huseiere som direkte kontantvederlag, eller skattereduksjon. Skulle man redusert leieprisene, måtte man heller bygd flere boliger og redusert verdien av utleieobjektene.

5-timersdagen blir et annet eksempel. Dersom man antar helsesektorens største kostnad er arbeidskraft, vil dette tilsi en økning i arbeidskostnaden for helsevesenet tilsvarende ((dagens personalkostnad / 7,5) * 5). Man trenger ikke hete Einstein for å forstå dette betyr at man enten må ansette det antallet personer som nå blir overflødig samtidig som man må gi alle en reallønn redusert tilsvarende, eller redusere tilbudet. Det man heller får stille seg spørsmål om, er disse som mener de nå kunne utført det samme arbeid de gjør i dag ved å redusere dagen med 1 og en halv time: Er dette en erkjennelse av at man er lite effektive på arbeidsplassen?

Listen over løgner er så lang den ville fylle hundretusenvis av sider med miniatyrfont. Folk biter på. Hovedsakelig grunnet manglende forståelse for den største løgnen av alle: Penger.

Da jeg gikk på skolen, lærte vi at penger ikke representerer annet enn vekslingsforhold og at de i sosialøkonomien var uvesentlig. De virkelige produksjonsmidlene er arbeidskraft, naturressurser og teknologi. Infrastruktur og industrivarer er en kombinasjon av de tre nevnte. Husker jeg ikke feil, var dette pensum på ungdomsskolen, og ble repetert i første gym.

Det er trist folk tror verdier skapes gjennom å trykke penger og ved å gjennomføre regnskapskontroller. Verdier skapes gjennom produksjon av varer og tjenester. Bygging og vedlikehold av infrastruktur må trekkes fra, og igjen sitter man med det som kan forbrukes.

Dessverre er folk blitt blind og hjernevasket. Skylden må legges på skolen, media og politikerne. Disse som lar folk drømme om at de er verdens rikeste. Disse som lar folk tro de er millionærer fordi leiligheten de kjøpte i 1980 til 60.000 kroner nå er verdt 3 millioner. Med mindre den er pusset opp jevnlig, har den faktisk falt i virkelig verdi. Det som er sikkert, er at den er blitt vesentlig dyrere i forhold til inntekten, noe som forteller at man nå velger å la det være vanskeligere å komme inn på boligmarkedet enn den gangen.

Ikke la dere lure!

Lar vi dette gå for langt, vil det hele ende som alltid i historien: Opprør og blodbad!

Stem på Bloggrevyen