Norske pirater; Finanskrise og falskmynteri

Her på Costa Blanca raser en voldsom debatt om norsk fjernsyn. Sendingene på norsk er stort sett stanset, og folk er forferdet over ikke å kunne følge Hotell Cæsar, norsk fotball, skisport og andre såpeserier sendt av NRK, TV2 og andre kjære kanaler med norsk tale eller teksting.

Det er ennå noen som rekringkaster signalene. De tar signalene ned fra satellitt eller internett, og sender de ut gjennom et system med mikrobølgeantenner og dekrypteringsbokser hos mottakerne. Selvsagt er dette piratvirksomhet og ulovlig. Det er bare et tidsspørsmål før Guardia Civil dukker opp og beslaglegger utstyret og arresterer bakmennene.

Den største aksjonen som ble gjort, var mot et selskap ved navn Telmicro Levante. Disse rekringkastet sendinger fra britisk og irsk tv. Da sivilgarden stormet lokalene, oppdaget man at selskapet hadde over 60.000 abonnenter som månedlig betalte rundt 200 kroner via autogiro. En fin liten bedrift som bare omsatte for omkring 12 millioner i måneden. Selvfølgelig helt uten utgifter til annet enn innfordring, da kundene selv måtte betale for å kjøpe dekoderboks og installasjon av utstyret. De betalte aldri for tillatelsen til å videresende.

Geografisk betingede senderettigheter
Kanalene som ble videreformidlet kunne om man kontaktet de, fortelle kjøp av rettigheter til å vise eksempelvis engelsk fotball, eller populære serier, var rettigheter de hadde kjøpt med tillatelse for kringkasting til et begrenset geografisk område. I SKY’s tilfelle var dette Storbritannia og Irland, dessuten: Til tross for at hovedselskapet bak SKY, News Corporation, eide rettighetene til mange tv-serier som de produserte (eks. Heroes, Simpsons mv.) var disse rettighetene solgt med eksklusiv distribusjonsrett for andre i regionen, og kunne av denne grunn ikke videreselges på nytt.

Den britiske statskanalen BBC hadde løst dette ved å skille ut ting som kunne lisensieres til andre kabelselskaper ut i egne kanaler. Eksempelvis laget det BBC World som et alternativ til BBC 24 News, og BBC Prime, BBC Food mv. som alternativer til BBC1, BBC2, BBC3 og BBC4, nettopp for å ikke komme i konflikt med salg av egne programmer og innkjøp av programmer fra andre stasjoner. NRK, TV2, TV-Norge mv. satt selvsagt i den samme blemma, og hadde ingenting å tjene på kringkasting av programmer til utvandrede nordmenn. I verste fall ville de måtte betale erstatning til de som eide rettighetene for slik distribusjon.

Lovlighet, eller ikke å bli tatt?
Forbannede folk som ikke får sin daglig dose hjernevask i form av fotball og såpe, blir sinna. Rasjonaliteten forsvinner og argumentene blir tomme. Hundrevis av ulike forslag om hvordan man selv kan stjele signaler gjennom installasjon av egne parabolanlegg og Internett streaming lanseres på diverse nettfora og i annonser hos de lokale avisene.

Lovlighet er ikke så viktig. Sannheten er for vond og kan gi sosialisering som forutsetter mer engasjement enn en kopeboks. Å innrette seg etter spansk lov og internasjonale avtaler om opphavsrett, blir uvesentlig. Kan man få se norsk-tv og komme unna med det, blir viktigst. Viktig nok til å ignorere advarsler om plutselig endringer som gjør investeringene nyttesløse, straffbarheten som kanskje ikke er like stor som ved rekringkasting, men likevel vil kunne gi beslag av utstyr og bøter. Argumentasjon mot er nytteløs. Da er det den som advarer som er imot deres folkerett til å få sine yndlingsprogrammer servert på tv.

Kanskje burde nordmenn være forsiktig med å kritisere innvandrere som vil ta med seg egne skikker, vi er ikke så mye bedre selv.

Falskmynteri
Bankkrisen har så vidt begynt. Tyve år med boligfest kollapser. Oljeprisen er på et historisk lavmål regnet mot kostnaden for å ansette en sykepleier. Heldigvis leder våre sosialdemokratiske politikere an mot Soria Moria slott. For oss som kjenner eventyret, er det særlig morsomt at fantasijakten ledes an av en Halvors ætlinger.

Falskmynteri er en av de mest alvorlige forbrytelser man kan begå. Det ser ikke ut til å være særlig i hodet til våre ”valgte” beskyttere. Nå dreier det seg helst om å finne ut hva man kan komme unna med. Krisepakker som skjuler egen tidligere politisk udugelighet, og som kommer finanseliten og storkapitalistene i eksportindustrien til gode.

Sølvtråd, vannmerke, fluoriserende punkter og bomullspapir til tross, noe annet enn å la skattebetalerne betale for eliten, er det ikke. Argumentasjon om hvor uærlig dette er, blir like dumt som å fortelle folk de ikke kan få se norsk tv her på solkysten. For øvrig har krona sunket med nesten 10% så langt. Den skal nok videre ned.

Snart kan Norge bytte navn til Island! Kanskje burde statsministeren også bytte navn?

Jens Posepilt høres ikke så dumt ut.


Stem på Bloggrevyen