Kjære lesere,
I vår tid, har alle en bolig tilpasset sine behov og ønsker. Det er en av fordelene ved å bo i et samfunn der naturen er temmet til et nivå hvor knapphet ikke lengre eksisterer. Dette fjerner elementer som misunnelse og også behovet for å heve seg over andre. Bolig blir et sted å bo alene eller sammen med den eller de man ønsker.
For mennesker fra begynnelsen av det 21-århundret høres dette utopisk ut. Det hele brukes i våre dager som et eksempel på hva dårlig ressursforvaltning medfører: Egoisme og fattigdom. Personer uten særlig forståelse, som eksempelvis Regional- og kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet i Norge, tror man kan bevilge seg ut av slike problemer. I VG forteller hun i ekte åndsfraværende stil, hvordan hun tror økning av bostøtten vil komme samfunnets belastede grupper til gode.
Dessverre glemmer hun det viktigste. Dersom man jevnt over øker bostøtten, vil dette medføre jevnt over høyere husleier. Årsaken er såre enkelt, fattige vil alltid kappes om å ha den beste boligene, og vil av den grunn være villig til å betale mer.
Hadde hensikten vært å redusere boligproblematikken i det lille Kongeriket hun er med å regjerer, burde selvsagt ressursene (pengene) være brukt til å bygge nye boliger for den utsatte gruppen. Dette ville igjen ført til prisfall på boliger, noe som hadde falt de som eide eller leide ut boliger tungt for hjertet. I virkeligheten er det sistnevnte gruppe hun prioriterer. Så i sitt forsøk på ”å hjelpe fattige” ender hun som vanlig på å subsidiere de rike, samt gjøre det ennå vanskeligere for nyetablerte å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra det offentlige eller ved arv.
Det er synd å si det, men fremtiden vil dømme henne for det hun gjør. I vår tid ville vi helst ristet på hodet og forsøkt å forklart henne hvorfor det ikke fungerer.
Ha en fortsatt fortreffelig dag.
Jean-Luc Picard
Kaptein Stjerneskipet Enterprise (Føderasjonen av de Forente Planeter)
Stjernedato 19572.6
Innlegget tilhører bloggeieren,
men ble skrevet en uke han forsøkte å betrakte jorden fra en Stjerneskipskapteins ståsted
Stem på Bloggrevyen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar