Hor, blogg og det som verre er!

Det er med sex som med kreditt, noen får, andre ikke!

De seneste dagene har debatten rast på VGB. Finnes der noen forskjell på en eskortepike og en hore? Hva selger vel mer? Litt personsjikane, litt beskyldninger, litt skyldfordeling på moderator, og plutselig er antall hits på siden så høyt at man kjønnsavhengig enten blir våt eller hard. Vi bare elsker det. Prate om sex. Mystifisere det. Fordømme det. Drømme om det.

Begrepsforvirringen er stor. Kanskje særlig fordi vi i disse politisk korrekte tider ikke lengre kan si ord som dverger eller mongoloide, men har erstattet det med ord som småvokste og downs syndrom. Til slutt glemmer folk hva man prater om i det store og hele. Ennå mer forvirrende vil det bli for de som kommer etter oss, som det neppe er politisk korrekt å lære historie, da de kan ta skade av det.

Hor betyr enkelt og greit utenomekteskapelig sex. Fra gammelt kunne dette resultere i at kvinnen ble satt i ulykke og fødte et uekte barn. Ettersom hun ikke var lovlig gift, satte hun på denne måten seg selv og barnet i fare, da det ikke var noen mann som kunne forsørge det. Arvemessig hadde ikke uekte barn noen rettigheter. De var en pariakaste, ofte forvist til fattighuset og et liv i elendighet. En hore er altså ikke noe mer enn en kvinne som har sex med noen andre enn sin ektemann.

En eskortepike er også noe fra det mørkeste 70-tall. Fremdeles var homofili ansett som en større synd enn biltyveri, og svært mange valgte å forsøke å skjule sin legning ved å invitere med en kvinnelig ”partner” på arrangementer der man normalt brakte med seg sin kone. Det ble rett og slett for åpenbart og avslørende.

Ettersom hor fremdeles er et skjellsord, foretrekker likevel mange i verdens eldste yrke å gi seg selv en mer fremtredende tittel. Kanskje mye på samme måte som en selger velger å kalle seg key account manager, eller en vaskehjelp heller liker å bli omtalt som en miljøarbeider. Arbeidsoppgaven forblir den samme. Det er kanskje likevel en liten forskjell på å velge sine egne kunder, fremfor å måtte ta de ingen andre ønsker. I gamle dager kalte vi slike luksusprostituerte.

Nå har Dagbladet klart å få fokus på et nettsted hvor rike eldre menn kan møte unge pene kvinner. De kan spesifisere hvor mye lommepenger kvinnen kan forvente ved et forhold, og de er gjerne gift og bare ønsker en elskerinne på si. I likestillingens navn kan det også nevnes at rike kvinner gjerne kan søke unge menn også. Så lenge de betaler, gir nok nettstedseieren blanke.

Det morsomme er selvsagt den øyeblikkelige misunnelsen dette skaper. Plutselig blir rike menn stigmatisert som horebukker og pene kvinner som prostituerte. Nå er det alltid tøffelhelter og sykelige kvinner som går i bresjen for slike kampanjer. Kanskje er det i virkeligheten kvinner som ikke får tilgang på rike menn og menn som gjør alt for å begeistre enhver kvinne, som bygger opp under denne åpenbare misunnelsen.

En ting er sikkert: Verden vil Bedras!

Stem på Bloggrevyen