Den blå marihøna. Symbolet på å ha steget opp i verden. Småungene som satt igjen på rød kunne man knapt assosiere seg med. Folk ville nok tro mye rart om meg, skulle jeg bli sett sammen med en slik en!
Pakkene fra barnebokklubben var blitt kjedeligere. Bøkene hadde mange ord og setninger på hver side. Tegninger og illustrasjoner var ikke like dominerende som disse morsomme barnebøkene som kom tidligere. Ikke at jeg husker helt hvor gammel jeg var. Sikkert var det at jeg nå var blitt stor. Tiden som barnslig var omme.
Boken var ikke så stor. Den hadde en enkel illustrasjon på førstesiden og spredte forekomster av blyanttegninger i seg. Tok jeg et år eller ti til hjelp, kunne jeg nok lese den ferdig. Uten engang å forsøke, antok jeg det hele handlet om ris. Onkel Toms ris. Mamma brukte å lage slik. På lørdager. Hvis vi fikk besøk og hun for enkelhetsskyld laget gryterett fra pose om det kom mange gjester.
Den ble plassert i bokhyllen. En slags pyntegjenstand de som kom på besøk kunne imponeres av. Tar man ikke feil finnes det mange slike uleste bøker omkring i norske hjem. Bøker gir nemlig ennå status. Særlig siden man kan hevde de er lest, vel vitende om at besøket ikke tørr utfordre bløffen for å avsløre sine egne mangler på litteraturfronten. Antitesen er nesten analfabetisme.
Pythagoras kompliserte geometriske formler og multiplikasjonstabell hadde snart funnet veien fra det gamle grekerlandet til min langtidshukommelse. 5 bøkene og Hardyguttene ble fortært umiddelbart etter mottak. Bokklubben med sin politiske agenda var forlatt for lengst. Utover korps, karate og speider var min hverdag fylt med spennende ting som Star Wars figurer og Legoborg. Ofte omtalt som et kvantesprang.
Rituelt ble både jeg og min søster fysisk straffet hver fredag. Rommene våre måtte ryddes og vaskes, dessuten måtte vi veksle mellom å ta badet eller kjøkkenet. Vi gjorde stadig oppmerksom på at dette var en blanding av slaveri og utpressing. Uten lommepenger ble det nemlig dårlig med både lørdagsgodteri og tirsdagstegneserier. Særlig ille var det omkring de store høytidene, for da måtte også skuffer, hyller og skap ryddes og rengjøres. No pain, og selveste julenissen kunne få vite om det! Om ikke annet kunne det bli vanskelig å skaffe julegaver uten det ekstra julegratialet som ble utbetalt ved ferdigstillelse.
Av alle høytider var påsken den verste. En mengde dumme fridager da alle venner reiste bort, butikkene var stengte og Guds straff var at ingenting skulle skje. Min mor forlagte også at skuffer og skap skulle tas, og selv ikke herr Nordpolen selv ville ha hukommelse nok til å huske en overtredelse av snillisme så langt tilbake i tid når desember og den materielle lykke skulle gjentas. Nok en gang måtte støv tørkes av bøker og kalorier som kunne vært brukt til å gjøre noe annet, kastes bort på dette.
Det toppet seg skjærtorsdag. Av en eller annen mystisk grunn, skulle man dra til Sverige å kjøpe flesk og systembolagvarer. For alle involverte var det nok greiest at jeg fikk være hjemme alene. Inne. Fanget foran fjernsynet. Det var ikke nok snø til å gå på ski ute, og for mye is til at andre enn suicidale studenter ville forsøke å sykle.
Vi hadde 4 tv-kanaler. Sky, NRK og Svensk Tv. De to sistnevnte var gode på korsang og religiøse programmer. Den første viste de samme SKY-trax videoene som var vist i mange år nå. Duran-Duran, Moderen Talking og annet man helst vil fortrenge. Videoteknologisk hadde mine foreldre gjort en bommert som i dag ville kvalifisert til besøk fra barnevernet, vi hadde en Betamax-maskin som det var umulig å finne filmer til. Slik ble jeg tvunget inn i den voksne verden. Tvunget til å ta den uleste boken i hyllen og konsumere den. Med fratrekk for konsum av tre brødskiver med brunost og en kopp kyllingbuljong, var 5 timer gått med før den var utlest.
Nå kunne resten av familien angre. Ikke bare var oppfattelsen av det daglige slavelivet indoktrinert. Sikre kilder som CapLex og Den store Familieboken var krysskjekket og selv Martin Luther King ville vært en pygmé i forhold til de neste 4 dagenes engasjement fra min side. Kanskje fikk de nå lære om påskens budskap om helvete og pinsel.
Lærdommen får være å melde ungene ut av bokklubber og lignende før de kommer på blått nivå. De kan komme til å prate om det på et nivå hvor selv ikke sterk selvmedisinering fritar!
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar