Jeg var denne fryktelig sære eleven. Han som nektet å ta prøvevaksinen mot smittsom hjernehinnebetennelse. Den som nektet og sloss mot epidemien og nok var selveste årsaken til dens utbredelse. En selvisk feiging som ikke tenkte på fellesskapets beste. En som sikkert var redd for et sprøytestikk i armen. Faktisk måtte jeg ha med lapp fra mor og far hvor det stod jeg ikke aksepterte eksperimentet. Uten lappen er jeg sikker på de ville ha tvangsvaksinert meg. Kanskje gitt meg dobbel dose, bare for å se hvordan det virket.
Sprøyten var ikke det jeg var redd. Et lite stikk i armen kunne jeg alltids overleve. Jeg hadde lest avisen. Der hadde det vært en artikkel om mennesker i Afrika som hadde blitt lurt til slike vaksineforsøk. Som var blitt syke for å sikre legemiddelindustriens ansvar i USA og andre land der de kunne bli saksøkt. Halvparten skulle sprøytes med ekte vaksine, den andre halvparten med liksomvaksine. Deretter antok jeg de skulle måle hvor mange av oss som utviklet farlige infeksjoner og døde. Eventuelt hvilke bivirkninger som ville inntreffe.
Det var mulig klasseforstanderen min stemte sosialistisk venstreparti og mente alt godt i verden. Det var mulig helsesøsteren likte å plukke blomster samt fortelle knisende småjenter om kvinneting som de garantert hadde forstått for lenge siden. En ting var sikkert, det var en av de mange tingene de aldri klarte å overbevise meg om.
Hvilken selvisk drittsekk jeg var. Man skulle tro jeg var en slik som stemte på Hagen!
Jeg tror ikke vaksinen virket. Den er ikke i bruk i dag. De fleste overlevde. Selv Ingeborg som ble alvorlig syk i mange år. Hun overlevde så vidt. Som andre som har vært villige til å ofre sitt liv for Kongeriket sitter hun nå i rullestol. Tviler på hun fikk noen erstatning. Tross alt var hun heldig nok til å få bo i verdens rikeste land, landet FNs korruptløse elite mener er verdens beste å bo i.
Hun er heldig hun. Hun var 14 år.
Det blir spennende å se hvor mange 12 år gamle jenter som skal vaksineres med en omstridt kreftvaksine (Dagbladet 7. oktober 2008).
Innlegg
2 kommentarer:
Denne er bra... Denne er meget bra!
Du var tøff som sto imot. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort den gangen, men jeg slapp å ta stilling til det ettersom vaksineforsøket ble satt i gang etter at jeg hadde gått ut av vgs.
De som utviklet ME i ettertid får ikke erstatning, leste jeg. Så de bryr seg tydeligvis nøkken om hvordan det går med de som frivillig utsetter seg for forsøkene deres... i vitenskapens tjeneste.
Jeg blir kvalm. Jeg håper de som sto bak dette sliter med samvittighetsproblemer resten av livet. Men det gjør de neppe.
Lothiane:
Hun fikk ingen erstatning, men hun fikk lov å leve på institusjon. Navn er selvsagt endret, og hun gikk ikke i min klasse.
Det er ikke lov å kritisere systemet i Norge. Da er mobbing lov. Mange voksne mennesker som kritiserer en på 14, er tøft når man er 14. Særlig når det er lærere og helsepersonell.
Menneskerettigheter er noe vi snakker om, ikke noe vi skal kreve.
Legg inn en kommentar