124 personer er vistnok drept i uroligheter i Kenya. Tallet er sikkert mye høyere. Hvorfor bry seg? Det er jo bare svarte tall fra svarte Afrika!
Det er ingen som bryr seg!
Det eneste svarte man bryr seg om i vår del av verden, er svart arbeid!
124 personer er vistnok drept i uroligheter i Kenya. Tallet er sikkert mye høyere. Hvorfor bry seg? Det er jo bare svarte tall fra svarte Afrika!
Det er ingen som bryr seg!
Det eneste svarte man bryr seg om i vår del av verden, er svart arbeid!
Når man hører på disse talentløse wannabee skapningene fra Samvirkelaget som kun klarer å selge plater ved å forsøke å høres samfunnsengasjert og intellektuelle ut, skjer det at man kommer på personer som faktisk har klart å produsere stor kunst, samt virkelig være provoserende og barrierebrytende.
De fleste kjenner Bobby Brown, uten å ha reflektert over at sangen knapt selges på vanlige forretninger i USA på grunn av sitt provoserende innhold. Her er en annen klassiker fra den same artisten, den udødelige, dessverre døde, Frank Zappa:
I want a nasty little jewish princess
With long phony nails and a hairdo that rinses
A horny little jewish princess
With a garlic aroma that could level tacoma
Lonely inside
Well, she can swallow my pride
I want a hairy little jewish princess
With a brand new nose, who knows where it goes
I want a steamy little jewish princess
With over-worked gums, who squeaks when she cums
I dont want no troll
I just want a yemenite hole
I want a darling little jewish princess
Who dont shit about cooking and is arrogant looking
A vicious little jewish princess
To specifically happen with a pee-pee thats snappin
All up inside
I just want a princess to ride
Awright, back to the top...everybody twist
I want a funky little jewish princess
A grinder; a bumper, with a pre-moistened dumper
A brazen little jewish princess
With titanic tits, and sand-blasted zits
She can even be poor
So long as she does it with four on the floor
(vapor-lock)
I want a dainty little jewish princess
With a couple of sisters who can raise a few blisters
A fragile little jewish princess
With roumanian thighs, who weasels n lies
For two or three nights
Wont someone send me a princess who bites
Wont someone send me a princess who bites
Wont someone send me a princess who bites
Wont someone send me a princess who bites
Visdomsord plukket opp på irsk pub i København, vinteren 1996.
If you want to be seen: Stand up! (say this in an ordinary way)
If you want to be heard: Speak up! (stand up before you say this)
If you want to be apreachiated: Shut up! (say this very loud and clear, without shouting, and point firmly at the person you dislike)
Then keep shut, sit down after 30 seconds, and ignore him/her for the rest of the evening!
Folk vil ha disiplin på skolen, skriver Dagbladet. Dette stemmer!
Før jeg flyttet til London, var jeg overbevist om at det kun var ei venninne, med mange års erfaring fra Steinerskolen i Trondheim, som nå syntes skoleuniformer og spanskrør var en naturlig del av kvelds- og nattelivet, etter jeg kom dit, forstod jeg at det var en utbredt oppfattning. Hver lørdag på det lokale diskoteket, ble det arrangert skolekvelder!
Vi snakker om voksne mennesker som i kledde seg skoleuniformer. Alle måtte ha korrekt uniform for å komme inn, med mindre de var kledd ut som andre vesentlige personligheter fra skolen: The Dinner Lady, The School Nurse, The Caretaker, The Head Teacher, The Science Teacher etc såfremt kostymet var gjennomført.
Vi må få innført skoleuniformer snarest! Hvorvidt det vil føre til økte faglige kunnskaper er uvisst. Det som er helt sikkert: Dette vil øke rekrutteringen av menn til læreryrket. Dette vil igjen bidra til et svekket lønnspress!
Fangene i Horten fengsel klager over at de må bæsje i pose om natten. Selvsagt er dette fryktelig, omtrent like ille som eldre som må gjøre fra seg i sengen fordi det ikke finnes pleiere på jobb.
Verdens rikeste land! La oss gi noen milliarder til regnskogen og korrupte regimer!
Heia Norge!
Eller:
Folk tror virkelig det er de som har vunnet. Det er det selvsagt ikke.
Flott for han som gikk fort på ski, gratulerer så mye.
Flott for Brann og de som spiller der, gratulerer like mye!
Men disse toskene som ikke har spilt, bare sett på TV,
Eller ennå verre, betalt for å ikle seg sine helters antrekk samt synge sanger om de:
Rusmisbrukere, handikappede, nynorskentusiaster, pensjonister og uføretrygdede. Hva skal vi med disse? Tenk hvor mye bedre samfunnet kunne blitt om vi ikke ødslet bort penger på disse helt unødvendige ubrukelige og fullstendig overflødige menneskene. Vi kunne hatt fine veier, flotte sykehus og mange, mange operahus! En kort betraktning gjort i løpet av min bytur i dag: Kemneren i Trondheim har fått en ny bygning!
For så vidt et greit hus. Det er bare et par ting jeg spør meg selv:
Er kontrollen av andre viktigere enn å løse samfunnsoppgaver av typen helse, transport og skole? Hva med å rasjonalisere hele etaten, og sende de unødvendige stillingsbesitterne på videreutdanningskurs som bussjåfører eller sykepleiere?
Til dere som mistenker Yahoo! for å drive med innsamling av ulovig personinformasjon, merk at de har kontorer i etasjen under kemneren!
Konspirasjon?
Museumsparken
En skolepike
Et gateskilt
En glemt skjebne
Ingen på pubben viste hvem hun var, hva hun opplevde, eller gaten oppkalt etter henne, statuen på benken til ære for henne, eller den tragiske enden det hele fikk.
Internet, utdannelse og skolegang, aviser og tv-nyheter til tross, folk blir bare mer og mer overtroiske. Ikke kan vi legge skylden på kirken heller, for den har folk sluttet å tro på. Derimot fagre løfter fra reklamebyråpolerte politikere, slukes som fete ormer på en krok, straks nok en valgkamp er avsluttet. Det samme gjelder avishoroskoper, råd fra spåtelefoner og annen høyt rangert, helt klart kvalifisert for offentlig støtte, Jamboo som en eller annen klarsynt varm stemme måtte presentere.
Dommedag er nær! Nøysomhet, selvforsakelse og smerte er løsningene. Er det ikke Armageddon, kan det like gjerne være atomkrig, forgifting av næringskjeden, kreft eller den siste moten: global oppvarming og miljøhysteri. Populistpolitikerne, de som bruker å vinne valgene, hiver seg på, og ser anledningen til å innføre nye sviende avgifter for å finansiere avanserte arbeidsmarkedstiltak i form av papirflyttere på offentlige kontorer.
Dagens første observasjon var selvsagt Adresseavisens oppslag om videreføring av piggdekkavgiften i minst 5-år til. Det står ikke i klartekst, men helt klart mellom linjene: Ikke primært fordi den har redusert bruken av piggdekk, men fordi det er vanskelig å erstatte inntektene den gir med en annen avgift. Ennå.
Er det rart man får brilleseddel med korreksjon for frem- og klarsynthet når man er hos optikeren?
Kunne det ikke i det minste være historier om nymfomane fra det ytre rom som kom for å kidnappe planetens virile menn? Det kunne i det minste oppfordret kvinnerasen til å utnytte oss maksimalt til Kingdom Come!
Overtroisk er jeg ikke, men fanskap tror jeg på. Trenger vel bare å taste www.vg.no eller www.dagbladet.no for å bevise dette!
En suksesshistorie, mannen som aldri har tapt en rettssak og som knallhardt slår et slag for de ekte amerikanske verdiene. Denne mannen elsker kvinner, håndvåpen, whisky og sigarer. Han hater kriminelle, fattige, muslimer og demokrater.
Bush vil bli husket som en feiging sammenlignet med denne aldrende mannen som gav oss uttrykk som: Beam me up Scotty og Engage!
Tipper Al-Qaida allerede har begynt å diskutere en allianse med klingonene, for de sliter!
For nordmenn som vil gi sin støtte anbefales denne linken.
La meg avslutte med å si de magiske ordene: Denny Crane!
2. juledag var jeg tradisjonstro ute på byen. På veien ut fant vi en virkelig trivelig ny bar, et latino-sted i Fjordgaten! Flott musikk, flott dansegulv og flotte mennesker på arbeid. Dessuten var eieren en trivelig kar, og en av vaktene på utsiden gav oss god underholdning med å nekte en lettere beruset lokalpolitiker.
Kompisen min kjøpte en runde øl. For ikke å være noe dårligere, uten å ha sett på prislisten, bestilte jeg 2 tequila shots! Vi fikk vel egentlig ned de før vi hadde betalt, ettersom vi var mindre interessert i å spise de grønnsakene som ble servert ved siden av (sitron).
Den søte jenten i baren kom så med regningen: 2 stk 2cl Tequila kr 170! Jeg må si jeg holdt på å dette av stolen jeg satt på. Noe slikt hadde kostet maksimalt 2 euro (16 kr) på lokalpubben min i Spania! Mest sannsynlig hadde de spandert de på meg!
Selvsagt betalte jeg, samt gav jenta litt tips. En liten kommentar til vakten (som jeg kjente) om at jeg syntes det burde serveres 4cl til den prisen måtte jeg gi, da vi senere gikk videre til byens kjøttmarked nummer 1 – DownTown!

Nå er det pocket-bikes som skal forbys. Alt salg av slike foreslås stanset. Særlig sett i lys av en nylig dødsulykke mye omtalt i media. Typisk sosialistisk overstyringstanker. Som om folk ikke er i stand til å foreta sine individuelle valg!
Burde man ikke heller lære ungdommen gode holdninger?
Hvorfor ikke heller kjøpe en god gammeldags BMX-sykkel?
Farlig er den også! Særlig om det er en ukyndig fører som tar sjanser. Ukyndige førere som ofte omtales som unger!
Dette er en kort innføring i intergalaktisk sosialisme. Ikke helt ulik nasjonalsosialismen, der mennesker fra fødselen blir tatt inn i offentlig barnehager, hjernevasket i offentlige skoler, og kommer ut som droner skapt til å utføre oppgaver de blir satt til av den høyere felles tanke.
Assosiasjon til samfunnet Sosialistisk Venstreparti ønsker seg er skremmende. Det hadde kanskje vært mulig å anta denne tv-serien var laget nettopp for å advare mot overstyring og svekkelse av individets rett og posisjon i samfunnet. Et samfunnet der mennesker ikke er i stand til å passe på seg selv, men må ivaretas av fellesskapet!
I disse filmsnuttene, som må ses i rekkefølge, seirer individualismen, menneskene og håpet! La oss håpe det samme for valget i 2009!
Del 1
Del 2
Del 3
Sverre Diesen må være tidenes minst kompetente forsvarssjef. I dag er det soldatenes evne til å marsjere han er misfornøyd med. Er ikke Forsvarssjefen General?
En General gir ordre om at marsjeringen skal forbedres! Dersom den ikke blir bedre, så lar han soldatene marsjere helt til den blir bra. Tar dette en time i uken, en time om dagen, eller en 16 timer om dagen og inndragning av permisjoner, er helt opp til befalet og soldatene.
Nyttig?
Man kan selvsagt trekke litt på smilebåndet og lure på det. Hvor nyttig er det å kunne utføre en enkel oppgave i fellesskap, forflytte seg og ha konsentrasjonen i orden?
Til tross for at jeg har vært uten Internet i flere dager, er det mulig å skape seg en virtuell verden på gamle måten. Vi snakker her om avislesning, pub besøk og røverhistorier. Ikke så rent ulikt nettet, dog med den fordelen at man faktisk fysisk befinner seg sammen med andre mennesker.
Uansett, irsk pub, irske bartendere, irsk øl, irsk musikk, irsk whiskey og irske jenter, dessuten en pose Bamsemums, en engelsk avis og kryssord. Er det rart man kan komme i godt humør?
Ganske artig, Bamsemums ser ut til å være det eneste godteriet som virkelig har slått an også blant den engelskspråklige befolkningen her i kolonien. Det må være tidenes internasjonale hit fra Nidar.
Slainte!
Siden man ikke har dagbladet.no på disse skjenkestedene i kolonien, har jeg vært nødt til å takke meg til med en av mine favorittaviser: The Times. Det som virkelig gjør en avis spennende, er ikke de store overskriftene, de får man med seg på TV uansett, det er de små artiklene, de små tankevekkerne, og de små tingene man leser om andre land som gjør at man blir inspirert til å tenke på hva man kan kopiere, modifisere, og hva man på ingen måte vil innføre.
Biler som spruter vann på fotgjengere er en ting som har irritert meg i alle år. Lite omtenksomme folk, som ikke klarer å sette ned farten, å utsetter andre for sølevann. Nå leser jeg at dette skal forbys i England. Strafferammen vil i hovedsak være en bot på 2500. Definitivt noe vi bør kopiere i Norge.
Med utbredelsen av CCTV (TV-overvåkning) på øyriket, er jeg nesten sikker på at de kan ta de hensynsløse slynglene. En mye bedre måte å skaffe penger til statskassen på, enn å skulle bøtelegge de som kjører i 90 i 80-sonen, når det ellers er klart og ingen fare i å gjøre det.
Til min store forskrekkelse leser jeg at man i Storbritannia vil innføre et forbud mot å betale for sex. Betyr dette at man skal gå bort fra ordninger som farsbidrag og ekteskap? Eller betyr det at man ved eventuelt seksuelt eventyr med en ukjent vakker kvinne, før akten må kreve tilbake pengene for påspanderte drinker samme kveld?
Dette virker utrolig lite gjennomtenkt!
Her følger en billedserie fra min tur til Rojales. Rojales er en liten by som ligger mellom Alicante, Murcia, Torrevieja og Orihuela. Byen består av 16.000 innbyggere, hvor ca halvparten av de lovlig registrerte er Engelskmenn. I tillegg er det en god del skandinaver og tyskere her, noen polakker, rumenere, ungarere og russere.
De fleste av innvandrerne/kolonistene bor i delen av byen som heter Ciduad Quesada. Dette er en ny by. Kanskje den egentlig burde vært en egen kommune, særlig siden det fremdeles bygges ekspansivt der, og befolkningen nok kommer til å nå 15.000 om ikke så alt for lenge. En demografisk underlig sammensatt befolkning, der de eldre er i absolutt flertall.
Det er likevel noe mer fascinerende med en gammel spansk by. Rojales sentrum er omtrent urørt av de nye innbyggerne. Her finner man flotte spanske bygg, spanjoler og en verden som tilsynelatende ikke har latt seg influere for sterkt av de nye kolonistene. Byen ligger langs elven Seguro. Her følger noen bilder.
Quesada Country Club, et sted der man kan nyte Gin+Tonic og se ut mot havet og de ville innfødte. Stedet har egen snooker lounge, boacca baner, to restauranter, åpen bar, pub og frisør. Det eneste som mangler er Rule Britannia fra høytalerne når man går inn.
Bassenget i Quesada Country Club.
Typisk middelklassebolig.
Utsikt mot Øst.
Det er faktisk mye brattere enn det ser ut på bildet.
Kolonister med utsikt!
Norge er nok verdens rikeste land. Dette her må være noen kapitalistjævler som ikke eier rettferdighetssans, og bruker alle pengene på seg selv, og ikke offentlig byråkrati.
Utsikt nedover dalen mot Golfbanen og Rojales.
Mennesker som spiller golf i Desember.
Feriehus med felles basseng.
Shopping Center med en dagligvareforretning og 15 pubber. Selv de irske pubbene viste Cricket på TV i dag!
Rasteplass!
Rio Seguro
Se her Nisselue, vi har også ender!
Kvakk! Kvakk!
En fin gammel bro.
Et vannhjul som ble brukt til å pumpe vann opp til vanningssystemer bygd av maurerne! Vi snakker om teknologi fra romertiden, anvendt i Spania da muslimene kontrollerte landet! Slikt imponerer meg!
Det er noe med de små detaljene!
Et Monument jeg ikke vet noe mer om. Pent var det, og minibanken min var rett bak!
En tom bar. Kanskje ikke så rart, de serverte skjev øl.
En lokal Cafe.
Mer spansk blir det ikke!
For å hindre sysselsetting i privat sektor, er det de siste 10-15 årene innført stadig nye avgifter, og stadig nye kostnadskrevende sosiale tiltak samt stadig nye skjemaer som må fylles ut, sendes inn til det offentlige, kontrolleres, returneres, og deretter revideres og effektueres, uten at noe annet enn offentlig byråkrati og økte kostnader for privat virksomhet er generert.
Så hvorfor er vi så lykkelige?
Hvorfor er vi så rike?
Mange tror rikdommen i Norge i hovedsak skyldes oljevirksomheten. For så vidt skaper den gode inntekter som tilbakeføres til norsk økonomi, men det meste syltes ned i det berømte oljefondet. Et fond som indirekte går med på å finansiere utenlandske børsspekulanter, utenlandske arbeidsplasser, utenlandske fondsselgere, utenlandsk infrastruktur og amerikansk krigføring. Sistnevnte har jeg ikke noe imot, men jeg synes det er litt trist at vi skal bidra med penger som skulle vært brukt her i landet i stedet. Vi kunne heller stilt med tusen velutstyrte mann, og gjort en god norsk innsats på bakken. Forsvaret er selvsagt ikke i stand til det nå, siden de er redusert så mye at de sender et leaset kystvaktskip for å kommunisere med et russisk hangarskip som har funnet det forgodt å sperre all helikoptertrafikk i Nordsjøen. Russerne var greie nok de, og stanset øvelsen straks de forstod at sivile interesser ble forstyrret. Denne gangen. Muligheten for at den russiske admiralen fikk følgende konklusjon om norsk forsvarsevne på bordet: ”Ute av stand til å øve noen form for motstand”, er relativt stor, men det er noe vi får ta opp neste gang vi blir uenige med Putin og hans gjeng.
Nei, rikdommen er bundet opp i boligene våre. Boligene vi kjøpte for ti, femten eller tyve år siden. Selv de som kjøpte bolig for 3 år siden mener å ha en verdiøkning på boligen.
Veksten på boligmarkedet de siste 15 årene har vært umulig å ikke legge merke til. Som en jaktende ulveflokk har meglerne og bankene bygd opp en illusjon om at eiendom bare kan gå en vei: Til himmels! Meglerne og bankmedarbeiderne har på ekte Terra-vis, og med ganske uforsvarlig rådgivning, jaktet de høye provisjoner og de dumme mennesker. Så langt har det gått, at selv etablerte politikere og kritikere i samfunnet har latt seg frelse og prediket det gale budskap!
Ekte rikdom har lite med suksessive refinansieringer av bolig å gjøre. Ekte rikdom har lite med kredittkort med høye kredittgrenser og lave månedsbetalinger å gjøre. Ekte rikdom har lite med den norske oljeformuen å gjøre. Ekte rikdom er et nedbetalt hus, en nedbetalt bil, penger på bok og verdier man kan bruke.
Realiteten er at folk flest har lån opp til pipa, hvert 3. år når de skaffer seg en ny bil, finansierer de denne ved nytt låneopptak på bolig: Det samme gjelder til en viss grad økt forbruk i form av ferier, nye møbler og privat overforbruk. Så lenge verdistigningen på bolig ligger der som en passiv inntekt, har ikke det påført noe vesentlig reduksjon i levestandarden. Faktisk heller en økning.
Men dersom denne teorien om at boliger og annen eiendom bare kan øke i verdi hadde vært korrekt, ville ikke all verdens kapital straks vært plassert i sikker norsk boligeiendom? Med mindre det finnes noen begrensninger på flytting av kapital, selvsagt? Spør en litt oppvakt ung gutt meg. Han er russ neste år, og har spennende fag som bedrifts- og sosialøkonomi på skolen.
- Du kan jo tenke litt på det, sier jeg til han, og bruker en av sosialistene ofte omtalt hersketeknikk, dersom du satt i en storbank i England, USA eller i Hong Kong, eller Japan for den del, og du viste du kunne ha en garantert avkastning på 5% bare i verdiøkning, dessuten også avkastning på leieinntekter, ville du ikke også ha kjøpt opp alt som het eiendom i Norge umiddelbart? Søsteren på 20, som også sitter ved bordet og nok burde være forsiktig med inntak av ytterligere Vodka+Battery, ser litt forvirret ut og bryter ut: ”Du bare tuller med oss, vi er jo verdens rikeste land.”
Jeg bestiller meg en ny øl. Smiler og svarer: Har du tenkt på at disse spanjolene, engelskmennene, franskmennene og tyskerne har like fine boliger og like fine hus som oss? Har du tenkt på at enkelte av de virkelig har palasser som ligner på det Røkke og Rimi-Hagen har? Det tar noen sekunder, jeg får et raskt svar om at de er kapitalistjævler og at SV vil sørge for at rikdommen i landet er likt fordelt, det eneste som mangler er at Bjørn Dæhli vant gull i Lillehammer OL og at Brann nok må være verdens beste lag. For å unngå ytterligere forvirring, skifter jeg tema til noe mer lokalt, skåler ut og tar en ekte festtale om hvor trivelig det er å bo i en bygd med så mange Hobbitter.
Sannheten er at boligprisene har økt fordi det ikke er bygd nok boliger. Dette har skapt en etterspørsel der det har vært nødvendig å overby hverandre. Hvor man har satt de unge i en liten knipe, uten å forklare det for de. Prisen styres nemlig av tilbud og etterspørsel. Det uvanlige i boligmarkedet er at i motsetning til feriereiser og tomater, så er bolig en nødvendig anskaffelse. Gjerne flere ganger i livet. Når man flytter sammen med kjæresten, når man får barn, når man får flere barn, og når man blir kvitt ungene som igjen kommer på besøk med nye familiemedlemmer. Dessuten flytter vi når vi ikke lengre vil være gift eller ikke lengre ha samboer. Friksjonen på bolig- og samlivsmarkedet har vært økende de siste 20-30 årene. Noe som har økt totaletterspørselen.
Manglende boligutbygging har altså skapt rikdommen hos noen. En maskert hevner, vil selvsagt straks bruke sterke ord. Han vil gå så langt som å si dette er en fremtidig forventet realisasjonsverdi. Betaling man forventer for boligen den dagen man selger den. I fare for å gjenta meg selv, denne realisasjonsverdien er allerede tatt ut som forskudd i form av refinansiering og forbrukslån. På hevnerspråk: ”Vi forventer at fremtidens hussøkere skal betale regningen for vårt forbruk!”
I realiteten en fordring på fremtidige generasjoners husløshet.
Ganske usolidarisk og ganske usosialistisk. Eller kanskje hva noen av oss forbinder med ekte sosialisme: ”Vi vil at andre skal betale for oss, vi vil ikke bidra selv!”
På et eller annet tidspunkt kommer det en smell. Vanlig ungdom vil ikke lengre klare å komme inn på boligmarkedet, og de vil bli boendes hjemme hos mor og far. Politikerne, og markedet vil derfor starte byggingen av små leiligheter for enslige unge. Snart vil prisen på disse boligene gå ned, men knapphet på større boliger, egnet for barnefamilier, vil øke. Vi er tilbake i Anne Cath. Vestlys verden, hvor 2 store og 8 små bor på 2 rom og kjøkken.
Suksessivt vil denne utviklingen forskyve seg. I takt med at eiendomsprisene faller, vil belåningen strekke seg flere etasjer over pipa. Folk vil ikke lengre kunne opprettholde refinansieringsforbruket og konsolideringsforbruket de er vant med. Bankene vil bli nødt å føre misligholdte lån med negativ sikkerhet som tap. Bankkrisen fra slutten av 80-tallet vil skje på nytt. Denne gangen uten datidens regjerings mulighet til å foreta en intervensjon, ettersom konsesjonslovgivningen fikk fyken med EØS-avtalen på midten av 90-tallet.
I stor desperasjon vil regjeringen og Stortinget gripe etter oljefondet. Pøse det inn i Norsk økonomi for å redde gjeldsslavene, og bruke opp rubbel og bit. I verste fall vil de også ta opp store internasjonale lån, for å forsøke å opprettholde den livsstandarden folk har vært vant til. Noe som på lengre sikt, vil skape ytterligere problemer for fremtidige generasjoner.
Folk vil måtte justere forbruket sitt, hvorpå prisnivå og administrasjonsbyrde må fullstendig revideres og nå det samme nivået som andre fattige små land. Fallhøyden vil bli stor, og den normale sindige norske reaksjonen på problemer, kanskje tilsidesatt.
Vi får håpe meglere og bankansatte som har gitt uriktige og uforsvarlige råd, blir straffet på samme vis som andre meglere som har solgt troen på den evige vekst i boligmarkedet; Vi vet nemlig at de som kjøpte disse boligene, vil bli straffet på samme måte som innbyggerne i kommunene der ordførerne kunnskapsløse som de var, gikk beint på provisjonsselgernes glade budskap!
Helt klart, men den nekter folk å innse. Det første som kan gjøres er å innføre fullstendig gjeldssanering ved personlig konkurs, slik man har i en rekke land. I Norge bør man gå så langt som å tilby fullstendig sanering også for kredittkortgjeld utover en månedslønn. Deretter kan man innføre en inkassolov der maksimalt inkassosalær er 175 kroner, ganske likt det man finner i Sverige. Slik flytter man effektivt risikoen for tap fra debitorer over på kreditorene. Selvjustisen vil bli høy! Annonsene for kredittkort for låneformidlere vil fort erstattes av annonser for gjeldsordninger.
Deretter kan man bygge disse boligene som trengs. Sørge for at en ordinær familiebolig aldri kommer til å koste mer enn 3-4 årslønner, kanskje en ekstra årslønn om det er en liten hageflekk utenfor. En ordinær familiebolig bør bestå av en stor stue, en spisestue, et kjøkken, tre soverom og to bad. Det må gjerne være en blokkleilighet, en bygård, et rekkehus eller en enebolig.
I prosessen hvor man bygger boliger, vil det være mulig å holde boligprisene i sjakk, slik at de som har gjeld til over pipa, får mulighet til å komme seg à jour.
Man må også ta tak i overadministrasjonen. Forsøke å forenkle systemer, slik at arbeidskraft frigjøres der den trengs: I produserende virksomhet. Kanskje en liten overproduksjon av lærertjenester og helsetjenester. Ikke mellomsjefer uten reell funksjon utover å forsvare sin egen stillingshjemmel.
(Jeg sliter med opplasting av bilder, så de kommer først i morgen.)
Av historiens mange viktige oppfinnelser, var jernbanen den som virkelig satte fart på utviklingen. Dens innflytelse på samfunnet, ved å muliggjøre transport av mennesker, ressurser og varer over store distanser, var selve grunnlaget for industrialiseringen som kom. Reiser man rundt i Norges land, kan man fort trekke sluttingen at banen ble lagt der folk bodde. Denne konklusjonen er feil: Folk flyttet dit banen var gikk.
Senere kom bilen, det personlige transportmiddelet som alle kunne bruke. En familie kunne nå jobbe et sted, bo et sted og handle et helt annet sted. Anskaffelseskosten for et slikt kjøretøy var relativt stor, men sett i forhold til nytteverdien og frihetsfølelsen det skapte, fenomenalt rimelige.
Utviklingen fortsatte. Fritidsaktiviteter ble sentralisert, butikker og kjøpesentra vokste opp, kvinnekampen gjorde at kvinner også tok aktiv del i yrkeslivet, og snart hadde nesten hver husstand to biler, nei vent, også hjemmeboende barn gikk til anskaffelse av biler. Bredere og større veier var nødvendige, og plutselig var det ikke plass til alle.
For å redusere trafikken, gikk man inn for bompenger. En måte å finansiere nye veiprosjekter på. Man skulle kunne betale seg forbi kø, betale for å kjøre på en bedre vei. Et godt tiltak, fordi det fantes andre veier man kunne ta.
Så skjedde det, på ekte sosialdemokratisk vis innførte man bomringer. Man ville skatte de som brukte veiene. I hovedsak rammet dette de som skulle på jobb og de som skulle sende barn på skoler og barnehager om morgenen. Skatten skulle avskrekke folket fra å kjøre, og pengene skulle brukes på opprusting av veier og bedring av alternative transportformer som kollektivtrafikk og sykkelstier.
Pengene som kom inn ble brukt. Det var nok mang en administrator på mang et kontor som fikk nye skrivebordspulter, subsidiert kantine og økte lønninger. Sikkert nye og trivelige kolleger også. Dessuten ble noe av pengene brukt til å subsidiere kollektivtrafikken, som nok anvendte pengene mye på samme viset som bomselskapene. Dessuten ble det bygd en og annen vei, et og annet fortau og en og annen sykkelsti. Selvsagt ikke i nærheten av hva bileierne allerede betalte i veiavgift, men hvem brydde seg vel om det.
Plutselig en dag så man svakheten i bompengeringen. Man hadde satt en dato for når de skulle fjernes. Borte ble de. Folk var fornøyd ettersom de nå hadde 40-50 kroner mer å bruke på forbruk hver dag. Ettersom kollektivtrafikken ikke var blitt vesentlig forbedret, var det fremdeles ikke noe sannsynlig å kunne bytte til kollektivtransport. Kanskje om du var voksen og skulle på jobb, men ikke om du først skulle sende barn i barnehage og skole. Du ble derfor nødt å beholde bilen. Den fine bilen.
Hvordan skulle kommunene nå dekke kostnadene til nye PCer, nye ansatte og nye veier? Politikerne satte seg ned og tenkte hardt, konklusjonen var enkel: Man lager en ny bomring. Men denne gangen, kaller vi det noe nytt: Rushtidsavgift! Da kan vi ta betalt av alle, også de som ikke kjører gjennom bommer! Dessuten høres det miljøvennlig og spiselig ut!
En avgift som i første rekker var ment å straffe de som kjører unger til barnehage og skoler og fritidsaktiviteter som samfunnets utvikling nå hadde sentralisert på steder utenom skolen. Den rammet også folk som skulle på jobb, og ikke bodde innenfor de områdene der det fantes tilfredsstillende offentlig transporttilbud. En straff for å ha barn, en straff for å la barn drive med idrett og fritidsaktiviteter, en straff for å dra på arbeid.
En urettferdig beskatting av vanlige folk.
Dersom man hadde innført rushtidsavgift i områder der det var et kollektivtilbud som var akseptabelt, både tids-, komfort- og sikkerhetsmessig, hadde det vært en god idé, men dersom man skal betale for at fremtidige generasjoner skal få et tilbud man selv ikke har? En vei som ennå ikke er bygd, eller en trikkelinje som ikke finnes, så blir det urettferdig. De som får disse tilbudene kan betale for de selv. Lånefinansiering muliggjør å ferdigstille de i dag. Staten og Oljefondet burde være den perfekte kreditor.
Jeg tar gjerne trikken, eller toget, kanskje til og med bussen, men om jeg bruker 90 minutter på en strekning jeg med bil hadde brukt 20 minutter på, er valget åpenbart.
Jeg er motstander av økte skatter, jeg er overbevist om at vi kan tjene inn nok penger til å finansiere dette, ved å la folk bli mer effektive på jobb, samt fjerne unødige stillinger. Men om det så må til, så er økt inntektsskatt en mer rettferdig måte å finansiere veier på, enn å beskatte folk som ikke gjør annet enn det samfunnet har lagt opp til at de skal gjøre: Jobbe, ta seg av unger og handle.